I skvis mellom politikk og melankoli
Det er lettbeint alvor, det er ironi og under lurer desillusjon. Klassereisen er ikke over selv om du har mastergraden i boks.
Gyldendal høstlanseringMELLOMPOSISJON: viser at det koster å være på vei fra hooden til Høyblokka, at mellomposisjonen, før du ender opp der du vil, handler om tap og om å være skvisa mellom det du kommer fra og alt du vil oppnå, skriver Astrid Fosvold.(Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
Zeshan Shakar brakdebuterte med Stovnerromanen Tante Ulrikkes vei, som har fått samme status i samtidslitteraturen som Tove Nilsens klassiske drabantbyroman Skyskraperengler (1982). Med humor, ironi, alvor og desillusjon viser oppfølgeren at klassereisen er ikke over selv om du har mastergraden i boks. Gul bok er klengenavnet på utkastet til statsbudsjettet, men gult er også desillusjonens farge. Østkantens melankoliker anskueliggjør hvordan kulturelle forskjeller skaper avstand, skam og mindreverd og at ulike økonomiske utgangspunkt gir høyst forskjellige liv med grobunn for utenforskap.
Hvor lang veien er
I Gul bok fortsetter de velutdannede av ungdommene fra Tante Ulrikkes vei bevisst å realisere målene sine om å gli sømløst inn i middelklassen. Men der Tante Ulrikkes vei gir drabantbymiljøet tyngde og verdighet, illustrerer Gul bok hvor langt det er fra Oslo øst til regjeringskvartalet. Underveis går noe tapt. Yrkesmessige ambisjoner blir virkeliggjort, men de menneskelige omkostningene er enorme. Det går an å fjerne seg fra utgangspunktet, men å stable et godt liv på beina er vanskeligere.
