I all respekt for Bach

Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon fra 1727 selve er stolpen i pasjonsmusikken. Men det var en lang vei frem. I nesten hundre år lå den i skuffen, før 18-åringen Felix Mendelssohn «gjeninnførte» den i Leipzig i 1829.

Referanseinnspilling

Sir John Eliot Gardiners Bach-innspillinger fra 80-tallet er referanser som fortsatt står seg. Nå har han gjort Matteuspasjonen på nytt, fortsatt med Monteverdi-koret og Engelske Barokksolister. Mens Trinity Boys Choir er et nytt innslag på den nye live-innspillingen fra katedralen i Pisa.

LES MER: 75 års fartstid med Johannespasjonen

Rødt blekk

Guttekoret har en liten, men viktig rolle. Der de kommer inn og topper åpningskoret med O lamm gottes unschuldig, er det første sjekkpunktet i det nesten tre timer lange verket. Og guttene innfrir, det udødelig vakre korpartiet gir de små frysningene på ryggen – som skal komme. Det er ikke uten grunn at Bach skrev inn akkurat guttekorpartiet med rødt blekk i partituret.

Vakre arier

Matteuspasjonen har mange store øyeblikk. Alt-arien Erbarme dich, med følge av den fantastiske fiolinsoloen er et annet nøkkelpunkt, sammen med den spenstige bass-arien Gebt mir meinen Jesum wieder. Og i Matteuspasjonen er Bach raus med de kjente koralene, den vi kjenner best som Velt alle dine veie kommer fire-fem ganger gjennom verket.

Til å være live-innspilling er korpartiene åpne og tydelige, og dynamikken mellom de to korene brukes til å forsterke dramaet gjennom heftig stereovirkning. For eksempel der dialogen topper seg mellom Pilatus og folkemengden som roper «korsfest!»

Johann sebastian Bachs Matteuspasjonen ble trolig først oppført langfredag 11. april 1727 i Leipzig.  

Respektfullt

Gardiners tolkning er uten store fakter, eller overdreven sentimentalitet. Dette er først og fremst respektfullt overfor originalen. Men historien blir inderlig fortalt, ikke minst gjennom tenoren James Gilchrist, som en stødig fortellerstemme som Evangelisten.

Stemningsleiene svinger i påskefortellingen, og Gardiner evner å lade følelsene presist inn mot både det meditative og de heftigste konfrontasjonene. Bach har allerede formet påskedramaet gjennom sin rike betoning av bibeltekstene, og summen av formidling fra kor, orkester og solister prøver aldri å hente ut noe mer enn det som allerede er der. Heldigvis.

Kirkemusikk

Mozarts messe i c-moll blir kalt «den store», ikke uten grunn. Den ble aldri fullført, og mangler blant annet Agnus Dei-satsen, men sammen med Rekviemet står den for det ypperste Mozart leverte av kirkemusikk.

Nå har Bach Collegium Japan gjort en ny innspilling av ett av Mozarts viktigste kirkemusikalske bidrag, under ledelse av Masaaki Suzuki. Den japanske dirigenten har gjort pionerarbeid for å presentere både Bach og Mozart i hjemlandet sitt. Ett av resultatene er 55 CD-er med Bach-kantater som vakte oppsikt langt utenfor Japan.

LES MER: Pasjon og poesi på Kirkemusikkfestivalen

Kjærlighetserklæring

Nå nyter hans Bach Collegium Japan velfortjent anerkjennelse, og leverer en Mozart-messe med delikate klangkvaliteter som kiler i ørene. Suzuki har formet koret siden 1990 og har et knippe sangere som han former til en homogent helhet.

C-moll-messen har fokus på sopransolisten, noe som i stor grad skyldes at verket ble skrevet som en kjærlighetserklæring til Constanze, som var tiltenkt solistrollen – og som Mozart snart skulle gifte seg med.

Godbiter

Sopranrollen blir glimrende ivaretatt av Carolyn Sampson, hennes klarhet og finstemte tolkning forskjønner og skaper berøringspunkter. Både i messen og i godbiten Exultate Jubilate, der sopransolisten bærer en minst like avgjørende rolle.

LES OGSÅ: Kor-Norge satser stort