Hvordan foregår evolusjonen i byene? Raskere og mer mangfoldig enn vi tror

ANMELDT AV KJETIL RØED.

Evolusjonen foregår langsomt, gjennom hundrevis og tusenvis av år, ikke sant? Vel, det stemmer ikke helt ifølge den nederlandske evolusjonsbiologen Menno Scilthuizen. Det er i det hele tatt ganske mye vi må revurdere når det gjelder utviklingen av planter og dyr gjennom tidens løp. Ikke minst forholdet mellom kultur og natur i det hele tatt, for der er det ikke lenger mulig å operere med noe stringente skiller lenger. Det skriver han i sin bok Darwin i byen.

I denne lettleste og ganske morsomme boka forklarer han dessuten hvordan dyr og planter utvikler helt nye egenskaper innenfor bygrensene.

Kreativ evolusjon

Scilthuizen forklarer godt hvordan den såkalte antropocene epoke – altså den geologiske tidsalder hvor mennesket påvirker naturen mer enn andre krefter – ikke bare har satt sitt preg på naturen og dens prosesser, men laget et miljø som forandrer selve evolusjonens gang. For det første oppstår andre typer klima og en mer uforutsigbar variasjon mellom årstidene. For det andre har det oppstått et utall nye habitater som tvinger planter og dyr til å forandre seg kjapt om de skal overleve. For det er jo mange arter som ikke overlever.

Men de som faktisk henger med videre viser en forunderlig evne til å tilpasse seg bymiljøer. Det finnes for eksempel en type fisk – tannkarpe – som over bare et par tiår utvikler en evne til å tåle giftstoffer som slippes ut i bynære områder som ville vært umiddelbart dødelig for tilsvarende fisk i naturområder. Det finnes fugler som kan frakte giftstoffer ut i pigmentene i vingene så de ikke skades og insekter som skifter farge på grunn av forurensning, for så å reversere prosessen når giftstoffene forsvinner igjen.

Mangfoldige utviklingslinjer

Darwin i byen er en fascinerende historie, spesielt når forfatteren forklarer nyansene og evnen til tilpasning på små områder. I Paris finnes eksempelvis tusenvis av etterkommere etter en tropisk fugl som ble importert for første gang på tredvetallet og som nå – utrolig nok – har utviklet seg i ulike retninger i de forskjellige parkene fuglene har slått seg ned i, i samme by. Evolusjonen er, med andre ord, langt fra altomfattende, og høyst konkret – «parkspesifikk», som forfatteren sier. Hvordan kan dette ha skjedd, når parkene strengt tatt ikke ligger mer enn noen kilometer fra hverandre? Fuglene har klør som ikke egner seg for plane flater, for betong og steinfaseder, og må rett og slett ha greiner for å trives. Dermed låses de til de forskjellige parkene.

Det er mange eksempler på slike variasjoner over relativt korte avstander og ofte er det manglende kommunikasjon mellom grøntarealer som gjør at evolusjonen kan være så mangfoldig i byer. Det er vanskelig å forlate de grønne flekkene for mange arter, når de først har slått seg ned der: Asfalt, store bygg og biler sperrer kommunikasjonen mellom habitatene.

Mer bynatur!

Siden undertegnede ikke er evolusjonsbiolog blir det likevel i overkant mange eksempler etter hvert, og jeg må innrømme at en fyldig artikkel hadde gjort bedre nytte enn en hel bok. Jeg må ikke vite om et titalls evolusjonsmessige morsomheter når jeg har tatt poenget, rett og slett. Boka er derfor best når forfatteren løfter blikket og spekulerer utover bokas grunntese, noe han spesielt gjør i de siste par kapitlene. Urban evolusjon flettes nemlig tett sammen med tanker rundt økologisk byplanlegging og Scilthuizen foreslår at vi lar naturen fylle byene våre i større grad. Som i den store hagen Roppongi Hills på Tokyos hustak, er det ingen ting i veien for at de flate og tomme takene i alle verdens storbyer kan dekkes med både flora og fauna.

Det vil ikke bare bidra til større kommunikasjon og bedre levemiljø for artene som faktisk lever i byene, men det vil også redusere forurensing og senke stressnivået hos mange storbymennesker.

LES OGSÅ:

[ Elsparkesyklar til bry: Å hata synden, men elska synderane, er det ikkje det dei seier? ]

[ Bok kritiserer evolusjonslæren for ikke å kunne redegjøre for detaljene i livets utvikling. Men ­intelligent design har selv ingen teori om når, hvorfor og hvordan intelligent design fungerer ]

---

Sakprosa

• Menno Scilthuizen
• Oversatt av Inger Sverreson Holmes
• Darwin i byen. Evolusjon i gatenes jungel
• Font Forlag, 2020

---