Anmeldelse

Sacha Baron Cohen har spesialisert seg på samtaler med maktpersoner og menige hvor han er iført forkledning og oppfører seg idiotisk. Som gangsterrap-idoliserende Ali G intervjuet han politikere hjemme i Storbritannia, og med sin mest kjente figur - den enfoldige, lidderlige, og egentlig ganske elskelige kasakhstanske reporteren Borat – utforsket han grenseområdene til amerikansk gjestfrihet.

Suksessfilmen fra 2006 gjorde effektivt narr av amerikanere og innbyggere i tidligere sovjet­republikker og hadde dermed et underliggende budskap, villet ­eller ikke: Den vesteuropeiske kulturen er suveren. Kanskje det var derfor hans neste «karakter» var østerrikeren Brüno, en flamboyant klesdesigner som ­intervjuet både Hamas-ledere og Mossad-representanter.

Baron Cohen har altså brukt årtusenet til å perfeksjonere sine idiotiske, men presise spørsmål og antydninger, mens han – helt bokstavelig talt – holder maska. Komikeren fremstår som svært intelligent, han er dreven i mellommenneskelige koder og samspill og vet nøyaktig hvor langt han kan skyve grensene. Det er ofte veldig langt.

Overskridende