Hofstad Helleland i ny bok: 'Jeg kunne ikke sitte rolig og se på at idretten gikk til grunne'

I boka Ren idrett, skittent spill skildrer hun hva som foregår i maktens korridorer i IOK, Wada og NIF. Det er ikke noe pent syn.

Men så sent som for fem år siden ønsket altså Linda Hofstad Helleland at Norge skulle finansiere OL-fest i 2022.

«Jeg er 100 prosent for OL i Oslo», uttalte Hofstad Helleland, som hadde ledet Høyres idrettspolitiske utvalg. Hun var samboer med Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, som også uttalte seg positivt om å bruke mange titalls offentlige milliarder på et 14 dagers idrettsstevne i hovedstaden.

Mye er skjedd siden den gang. Først satte Fremskrittspartiet foten ned for Oslo-OL. Så snudde stemningen i Høyre etter at VG brettet ut hvilke uhyrlige krav Den internasjonale olympiske komité stilte for vertskapet. Det handlet om egne veier, gratis sprit på stadion og cocktailfest med kongen. Kravlisten var på 7.000 sider og Oslo skulle undertegne på å holde den hemmelig.

Festing og sprit

Linda Hofstad Helleland ble kulturminister året etterpå. Hun markerte seg raskt ved ta et oppgjør med Norges Idrettsforbund. Med henvisning til at 87 prosent av finansieringen av norsk idrett skjer gjennom midler fra skattebetalerne, krevde Hofstad Helleland at idretten la fram sine regnskaper og viste hvordan pengene ble brukt.

Dette ble en lang og gjenstridig kamp, som til slutt viste hvordan store beløp var brukt på sprit, festing, PR-rådgivere og flyreiser på første klasse.

Hellelands engasjement førte henne inn i Wada, verdens antidopingbyrå, der hun har vært visepresident i tre år. I Wada møtte hun en kultur som hun knapt kunne forestilt seg. Det var som å oppdage at politiet ble styrt av kriminelle gjenger. For Wada styres i praksis av Den internasjonale olympiske komité, og deres interesse handler om å unngå skandaler slik at milliardene kan fortsette å renne inn på kontoen i Sveits.

Sviket mot de rene

At antidopingarbeidet i større grad handler om å sminke fasaden enn å avsløre kjeltringer ble grundig beskrevet av Mads Drange i hans bok Den store dopingbløffen fra 2014, samme år som Hofstad Helleland gikk inn for OL i Oslo.

Drange hadde da vært avdelingsleder i Antidoping Norge i ti år, og han var mektig desillusjonert over hvordan IOK motarbeidet kampen mot doping og la lokk på store avsløringer.

Hofstad Helleland beskriver i sin nye bok hvordan hun oppdaget det samme. At antidoping blir brukt til å renvaske de som svindler. At de rene utøverne blir ofret. Hun ville ta kampen opp mot dette, men følte seg motarbeidet av norsk idrett, som sviktet henne da hun ville hindre Russland i å delta i OL – etter at den russiske sikkerhetstjeneste hadde rigget et omfattende dopingjuks under OL i Sotsji i 2014.

Bekymret for barna

Historien Hofstad Helleland forteller handler om overvåking, trusler, utpressing og hersketeknikker. Hun forteller at hun ble bekymret for barna sine.

Beretningen samsvarer med opplevelsen til Beckie Scott, den canadiske langrennsløperen og utøverrepresentanten som selv gikk glipp av medaljer på grunn av russisk juks – og som til slutt ble frosset ut av Wada fordi hun på vegne av rene utøvere krevde russerne utestengt.

«Jeg kunne ikke sitte rolig å se på at idretten gikk til grunne», sier Linda Hofstad Helleland. Gjennom boken sin er hun en varsler om den korrupte lederkulturen vi som lar oss underholde av sporten er med på å finansiere.