Hjertets mørke

Navnet Jack Deere sier antakelig ikke mye til den gjennomsnittlige Vårt Land–leser, men innen deler av kirkelandskapet har han vært et stort navn. I begynnelsen som ung professor ved en av høyborgene for konservativ, reformert teologi i USA; Dallas Theological Seminary. Deretter som medarbeider for John Wimber, og som Vineyardbevegelsens kanskje viktigste teolog. Han beveget seg videre i det karismatiske landskapet mot de såkalte Kansasprofetene. Noen av bøkene hans har solgt i hundretusener på verdensbasis. Selv har han vært en ettertraktet konferansetaler på alle kontinenter.

Sønnens selvmord

Andre juledag i år 2000 ble Deere og familien rammet av en dyp sorg og krise, da sønnen Scott skjøt seg i deres hjem. Scott hadde slitt med alvorlige rusproblemer siden tidlig i tenårene. Nå gjorde han slutt på det hele.

Jack Deeres bok Selv i dypeste mørke begynner der han står ved siden av sønnens kiste. Som leser tror du at det er dette boken vil handle om; hvordan man kan bevare gudstroen selv når den mest meningsløse ulykken rammer. Men så er det ikke det denne boka handler om i det hele tatt. For det dypeste mørke er ikke det Jack går inn i når sønnen begår selvmord. Det dypeste mørke er det som befinner seg i hans eget hjerte, og har preget hele hans liv fra oppvekst og gjennom livet som suksessrik teolog og karismatisk predikant.

Jack Deere gir oss rett og slett en selvbiografi som er råere og ærligere enn det meste jeg har lest fra en kristen lederskikkelse. Han utleverer seg i all sin mangel på prakt bak et lysende ytre. Tidligere i sommer leste jeg Nadia Bolz–Webers mye omtalte bok Å finne Gud i feil folk. Å lese Jack Deeres selvbiografi er som en anskuelsesundervisning over Bolz–Webers budskap.

LES MER: – Ho ser sjølv ut som feil type folk og bannar som ein sjømann

Dysfunksjonell bakgrunn

Det meste var feil helt fra Jack Deeres fødsel og oppvekst. Hans store helt, faren, tok sitt eget liv da gutten var tolv. Sammen med brødrene ble han overlatt til en mor som mishandlet barna sine både fysisk og psykisk.

Som seg hør og bør ble imidlertid Jack frelst, og fikk en ny retning i livet sent i tenårene. Men oppveksten kan de færreste av oss løpe fra, hvor mye vi enn skifter retning og mål. I selvbiografien skriver Jack om en ung mann som får store lederoppgaver, som er flink til å formidle, som raser gjennom teologiske studier med toppresultater, men som er på evig higen etter bekreftelse. En som tror han arbeider for Gud, men som strengt tatt er mest opptatt av seg selv og egen suksess. Og hvordan forholder man seg egentlig til sin seksualitet i et miljø preget av særdeles puritanske idealer?

Selvopptatthet, uforløst seksualitet, den manglende evnen til å se andre mennesker, higen etter suksess og materielle verdier; dette er det mørket Jack Deere forteller om. Samtidig som han fortsetter å skinne på den internasjonale stjernehimmelen.

Ekteskapets mørke

Scotts selvmord blir et slags vendepunkt, men han forsetter likevel på den samme selvsentrerte og selvrettferdige veien videre, noe som til slutt nesten tar livet av ekteskapet hans. Kona Leesa, som også har gitt sitt bidrag til at denne boka er blitt skrevet, går inn i et mørke av rusmisbruk og psykiske problemer, som viser seg å bunne i årevis med seksuelle overgrep fra oppveksten. Man kan virkelig begynne å undre seg over hvor mye elendighet som kan skjule seg bak bildet av en vellykket amerikansk predikant med sin familie.

Og jeg blir imponert over viljen til å sette ord på det hele. Jeg tenker på Johnny Cash som snakket om villdyret i sitt eget hjerte, eller på «forbryteren under min egen hatt», som T Bone Burnett uttrykte det. Jack Deere løfter på hatten i det han lufter villdyret for alles øyne.

Det synes jeg han fortjener honnør for. Og han fortjener honnør for å skrive godt i tillegg.

«En gang i tiden forsynte jeg meg med det største kakestykket uten å føle den minst skyld for det. Etter at jeg ble kristen, gjorde jeg aldri det mer. Jeg manipulerte folk til å gi meg det største kakestykket – og syntes jeg var dyktig. Jeg ble ikke en bedre kristen – bare en kristen som var sofistikert i sin ondskap.»

LEST DENNE? Er det ein amerikansk prest og ­Michel Houellebecq som best set ord på makteslausa i Vesten?

Dommedag

Ibsen skrev i sin tid at å dikte var å holde dommedag over seg selv. Dette er en selvbiografi som gjør akkurat det. Men hva er poenget?

Jeg tror Jack Deere er så rå selvutleverende for å kunne peke på noe større. Noe som omslutter selv den største synderen. Det handler om Guds nåde i et knust liv. Akkurat det er det mange som trenger en påminnelse om.

Og så handler det kanskje om at man må ha en teologi som kan møte livets mørke, om det kommer utenfra eller innenfra. Jeg vet ikke om Jack Deere har lest mye luthersk teologi, men jeg tror han ville funnet mye gjenkjennelse der.