Å skildre livet når det tar en smertefull og uventet vending, kan fort komme til å by på svulstige og klisjefulle forsøk. Med Liv til de levende lykkes den franske filmskaperen Katell Quillévéré å finne veien mellom de mange fallgruvene som finnes med en slik tematikk. Hun styrer elegant unna de mest åpenbare tåreperse-scenene, mens dialogen er blottet for klisjeer om livets store spørsmål. Historien i seg selv er ganske enkel, men måten den blir fortalt på vitner om et genuint manuskript, sterke skuespillerprestasjoner, drivende­ regi og et foto det slår gnister av. I en blanding av dvelende bilder, «jump cuts» og med et blikk for å vise komplekse karakterer med små, men effektive virkemidler, balanserer hun historien på en ytterst smakfull måte. Slik blir Liv til de levende en sterkt bevegende film, det er umulig å gå uberørt fra.