Musikk

Han fant jødedommen etter et selvmordsforsøk

Men genierklærte David Berman er fortsatt ingen lystig låtskriver. Purple Mountains er et av årets beste album, mener vår anmelder.

Ingen kan anklage David Berman for å være en optimist. Som frontmann av kultbandet Silver Jews, som gav ut seks album mellom 1994 og 2008, skrev Berman skranglete sanger om Det Amerikanske Marerittet, der det ikke er vinnerne, men taperne som spiller hovedrollene. Tekstene til Berman, særlig dem fra store American Water (1998), er lovprist av både forfattere og kritikere fordi de minner like mye om vitser som dikt.

Dø med demokratiet

«Publikummet mitt var indierock-fans, men følgesvennene mine var skurker og prostituerte. Alle slags syke, syke, fortvilede liv som holdt på å falle fra hverandre,» har han sagt i et intervju. På en av Silver Jews’ bedre sanger skriker de for full hals: «Oh Lord, please come down from the mountains! / Some of us are broke and having problems!».

I 2003 prøvde Berman å ta sitt eget liv med en overdose, på hotellrommet der Al Gore hadde tapt presidentvalget mot George W. Bush. Poetisk og sinnsykt ønsket han å «dø der det amerikanske demokratiet døde». Berman har siden kalt selvmordsforsøket for en «utrolig velsignelse», fordi han kom i mye dypere kontakt med jødedommen han ble født inn i. Kanskje er det som åndelige ledere og flere psykologer skal ha det til, at depresjon er en spirituell mangel.

LES MER: João Gilberto (1931-2019) beriket verden med livsbekreftende skjønnhet

Gult gress

Selv om Berman visstnok har fått det mye bedre med seg selv, skriver han fortsatt sanger fra perspektivet til en som vemmes av sitt eget speilbilde. «All My Happiness Is Gone» erklærte han i vår, med den strålende første singelen fra sitt nye band, Purple Mountains. Ti år har passert siden Silver Jews ble oppløst, men Bermans evner som låtskriver ser ut til å ha blitt skarpere i mellomtiden. Purple Mountains inneholder flere av hans beste og mest tilgjengelige sanger til nå.

David Berman har alltid vært inspirert av americana, den country-pregede sjangeren som er det sterkeste uttrykket vi har for den mytologiske amerikanske villmarken. Fordi han er et barn av 90-tallet, hadde imidlertid Silver Jews alltid en ironisk distanse – en slags alternativ americana der gresset er gult på begge sider av gjerdet. Med Purple Mountains gjør Berman, som nå er 52, merkbart mindre narr av konvensjonene.

LES MER: Samlealbumet Greg Belson's Divine Disco er et strålende eksempel på misjonsmusikk for svette dansegulv

Høyt og lavt

Det betyr ikke at han har sluttet å skrive latterlige sanger. På et western-spor brummer han, med glimt i øyet: «I wanna be a warm and friendly person / But I don't know how to do it». I likhet med Larry Davids karakter i komiserien Curb Your Enthusiasm bør man ikke ta selvforakten til Berman for bokstavelig. Poenget er at man skal se en nevrotisk flik av seg selv i det, og le med ham.

Meksikansk-klingende «Margaritas at the Mall» er en like komisk som catchy sang. Den er et ypperlig eksempel på Bermans evne til å sammenblande store eksistensielle spørsmål med menneskenes laveste impulser. «How long can the world go on under such a subtle God? / How long can the world go on with no new word from God?» spør han. I stedet for å strekke oss mot stjernene, sitter vi og slurper i oss drinker på kjøpesenteret. Det er en kapitalismekritikk god som noen – et groteskt portrett av Vesten på snaue fire minutter.

Pessimistisk humanist

Smellvakre «Nights That Won’t Happen» er høydepunktet på albumet. Inspirert av dødsfallene til hans mor og enkelte venner, utforsker den hva som skjer når vi forlater denne verden. Tonen er nedstemt og storslått på samme tid, som skapt for en spesielt vemodig novemberdag. Det er fristende å gjengi hele teksten, men et vers stikker seg likevel ut som spesielt sterkt: «This world is like a roadside inn and we're the guests inside / And death is a black camel that kneels down so we can ride / And when the dying’s finally done and the suffering subsides / All the suffering gets done by the ones we leave behind».

For all sin bitende sarkasme og evinnelige pessimisme er David Berman først og fremst en humanist. Og Purple Mountains er et av årets beste album, intet mindre.

Les mer om mer disse temaene:

Kim Klev

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk