Teater

Fruktbart møte med scenen

Med stort kunstnerisk overskudd og en pære over flere etasjer som farkost, har forestillingen stø kurs inn til hjertet på sitt kjernepublikum.

Hvordan får man en bok til å leve på scenen? I en teatervår der én av tre premierer i Oslo er basert på en bok, føles spørsmålet mer en nærliggende nok. For karakterenes trygge tilværelse innenfor bokpermene, har mange fallgruver i vente på veien til scenen. En av de vanligste feilene som gjøres, er at boken blir til en form for fortellerteater. Der historiens handling snarere leses opp enn å utspille seg foran publikum.

Når danske Jakob Martin Strids populære barnebok Den utrolige historien om den kjempestore pæra lykkes, ligger et godt samarbeid mellom teatermaskineriets mange, ulike ledd til grunn. Resultatet har blitt et fyrverkeri av en forestilling, eller for å bruke en av forestillingens mange fruktige ordspill – pærekraftig barneteater!

LES MER: Bukkene Bruse lager rumpebrann er morsomt, men risikerer å bli for heseblesende.

Dukkespill

Historien kretser rundt katten Mitcho (Hanne Skille Reitan) og elefanten Sebastian (Olav Waastad) som er bestevenner og lever i lille Solby. Men når byens populære ordfører Jeronimus (Kim Haugen) forsvinner, tar den usympatiske viseborgermesteren Kvist over. Han er en skikkelig «bad guy» av rang, ustyrtelig morsomt spilt av dukkespiller Paal Viken Bakke. I ført mørk dress, er han synlig bak dukken som en slags livvakt. Og manøvrerer Kvists mange hissige krumspring med upåklagelig timing og dukkemotorikk.

Miksen av skuespillere og dukker på scenen fungerer godt. Det skaper en leken atmosfære som gjør at de minste (anbefalt fra 4 år) tåler historien etter hvert som den drar seg til med både sjørøvere, spøkelser og drager. De to bestevennene må legge ut på en farefull reise for å finne Jeronimus - med en kjempestor pære som farkost. På ferden blir vennskapet satt på prøve, men hva er de hvis de mister hverandre? Bak moroa og magien aner vi en moral, uten at den føles påtrengende.

LES MER: Vårt Lands teateranmeldere oppsummerer det beste og verste i sceneåret 2018.

Gjensynsglede

Om historiens elleville ingredienser har fått scenograf Even Børsum til å klø seg i hodet, vites ikke. Det har hvert fall klødd nok i fingrene til at han har lykkes med å overføre Strids fantasifulle tegninger til scenen. Godt hjulpet av Ingrid Nylanders detaljrike kostymedesign, får man noe av den samme følelsen som boken gir. Her er en rikdom i scenebildet du aldri klarer å se deg helt mett på.

Selv om forestillingen står støtt på egne bein, ligger det sceniske universet så tett på Strids bok at man kan kjenne på en gjensynsglede. Stykket får tett tonefølge av komponist Simon Revholt, som går «all inn» med nynnbare melodier til strofer som «Våg å la stompen slippe ut prompen». Der det synges om viktigheten av å slippe luft så vel som innestengte følelser ut.

LES MER: Utenforskap kan fort føles som et vagt begrep. Utafor er derimot et stykke teater du kjenner på kroppen.

Meta-grep

Jeg synes tegningene i boken er bedre enn selve historien. Når Erlend Loe dramatiserer den, tar han noen vellykkede avstikkere fra bokoriginalen som oppleves berikende på scenen: Ulyssa Karlsen (Mari Maurstad) er feminist og ihuga forkjemper for lik lønn – med en minst like målrettet jakt på kjæreste. Noe av forestillingens humor går over hodet på de minste, men evner å blunke til de voksne uten å miste barna av syne. Loe byr på durabelige doser prompehumor og viser at han har et blikk for hva som fenger de små. Ikke minst fungerer meta-grepet med karakteren Pæra (Per Christian Ellefsen), som er en nådeløs kritiker fra Pæras Gang. Han har anmeldt både «Pær Gynt» og «Pærmennene på Helgeland» før. Nå har han kommet for å vurdere kveldens forestilling, og beveger seg blant publikum. Slik krydrer Loe den opprinnelige historien ved å bryte det magiske skillet mellom scene og sal, til frydefull begeistring mellom benkeradene.

Resultatet er en forestilling full av varm humor, stor spenning og stø kurs rett inn i hjertet på sitt kjernepublikum.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater