Blaafarveværket runder 50 denne sommeren, på sett og vis snakker vi om en slags «folkets kunstskole». Kvaliteten er høy, terskelen lav – det er lett å «ta turen», som det heter. Utstillinger har kommet og gått, nordisk for det meste, alle de «store» i tur og orden, krydret med små sjokk. I bunnen av ideen, må det gå an å si, ligger Theodor Kittelsen, stedets «lokale» størrelse. Jeg aner ikke hvor mange hundretusener som har vært innom i løpet av årene, for atskillige er det årets eneste kunstopplevelse – de som kjenner seg fremmedgjorte i galleriene. Her er ikke noe jåleri.