Fredfulle sørgesanger

For de av oss som ennå ikke har mista noen man elsker – en bror, en mor, en sønn, en kjæreste, en bestevenn – kan det være vanskelig å helt fatte hvordan sorg kjennes. Men folk som har vært gjennom skiten framstår ofte litt mer vitale enn andre. Det virker som en erfaring det er meningen man skal vokse av.

«This is my grief,» erklærer Live Miranda Solberg på sin vakre solodebut som Louien, None of My Words. Sangen har den prosaiske tittelen «Demo No. 1», selv om den åpenbart ikke er en demoinnspilling. Halvannet minutt inn backes Live Mirandas stemme og kassegitar med en mild bris av strykere.

Den virkelige demoversjonen av «Demo No. 1» førte til Louiens uventede lille gjennombrudd. Etter hun lastet den opp på nettstedet Soundcloud for et par år siden, tok programansvarlige i både by:Larm og Øyafestivalen kontakt. Det kan man godt forstå, for «Demo No. 1» inneholder flere slående tekstlinjer.

LES OGSÅ: Det nye norske americana-bandet Local Store lager musikk av og for folk som synes naturen er hellig

 

Tomrommet etter pappa

«When I was born you were a child / painfully aware of your youth / a ray of torment always dancing in your eyes,» synger hun innledningsvis.

Live Miranda snakker til faren sin, en skuespiller og sanger som døde for noen år tilbake: «You were released into the skies / but I’m still flesh and bone». Han er fortsatt med henne i ånden, men det holder altså ikke. «Your spirit ain't enough for me».

Mesteparten av None of My Words springer ut av denne sorgen – lengselen etter å kjenne varmen til faren, høre latteren hans, enkelt og greit se ham i kjøtt og blod. Det er jo sånt en del religiøse tradisjoner kan glemme verdien av. Enten det er den rene sinnstilstanden av buddhistenes nirvana, eller det kristne etterlivets endeløse paradis, så overser man litt hvor flott og deilig den materielle verden oftest er.

«The smell of cold air», synger hun, og går opp i toneleie akkurat da, som for å understreke gleden sin over de små tingene.

LES OGSÅ: Komponist John Tavener er død, men jeg lever – skjønt av og til tenkte jeg det var omvendt, skriver Olav Egil Aune

Årets største norske låt?

De mest åpenbare parallellene til Louien er indiefolk-orkestre som Hem og The Staves, som ikke skremmes av tanken på at ting låter pent. None of My Words er veldig delikat arrangert, som gjør at også de svakere melodiene er givende å lytte til. Eksempelvis står «Broken Heart Love» ganske stille over sine seks minutter, men lunefulle strykere og en motorisk trommebeat gir den en dunkel stemning som minner om britiske Portishead.

Et høydepunkt er «Be Forgiven», som er grandios og sørgmodig på samme tid. Den er en av årets største norske låter. «Part of me has fled to where you’ve gone / seeking the truth,» synger hun. Og jommen høres det ut som hun er på sporet av sannheten.

At det låter såpass bra, skyldes nok i stor grad at Solberg har hatt god kjemi med produsent Øyvind Røsrud Gundersen. Han har tidligere gjort smakfulle og eventyrlystne grep med lydbildene til blant andre Hanne Kolstø og Siri Nilsen.

LES OGSÅ: «Spiritual Jazz 9» utforsker den mest mystiske musikken fra da jazzen var en åndelig sjanger, skriver Kim Klev

En ny vår

Det ville for så vidt være feil å late som dette er første gang Solberg gir ut album. Hun er også med i americana-kvartetten Silver Lining, som gav ut sitt debutalbum i fjor. Der Silver Lining framstår som et ganske traust sjangerstudium, er de mange flotte øyeblikkene på None of My Words uttrykk for noe mer dyptfølt og interessant.

Et annet høydepunkt er «Help Us», som kun er halvannet minutt lang. Det er typisk for så korte spor å være rent funksjonelle – at de markerer en overgang, og dermed står dårlig på egne bein – men denne er egen liten verden.

«How do we start over / and from what?» spør Live Miranda. Vokalharmonier med grotteaktig romklang får henne til å høres ut som tre personer på en gang. Sangen kunne kanskje også ha hett «Help Me». Men svaret på spørsmålet hennes seg gjemmer seg i flertallsformen: Det er sammen, og gjennom hverandre, at vi klarer å reise oss igjen.