400 år er gått, og John Jenkins er «ny» igjen. Jenkins fantasier og pavaner for lutt og små gambegrupper virket og virker over alle hav – de har en enkel, «evig» puls, 1600-tallsluften var full av disse tonene. John Dowland kjenner vi, ­William Byrd og William ­Lawes, de sikret seg status ved hoffene. John Jenkins ble med sitt usedvanlig milde og hyggelige ­vesen invitert fra gård til gård for å skape stemning, han ba ikke om penger, men tok det han fikk. Riktignok hentet Charles II ham inn da han var 70, men det ­syntes han virkelig ble for masete.