Hver gang jeg setter på en strykekvartett-plate, melder den tåpeligste av alle følelser seg: Dette er veldig kult. Følelsen kommer snikende på meg bakfra. Det finnes ingenting som i den grad symboliserer sofistikerte interesser, og jeg tror det har mye å gjøre med selve den tørre lyden av en strykekvartett. Den er påtagelig intens. I tillegg er strykekvartetten som musikalsk form en arena for eksperimentering. Fra og med Beethoven har den hatt dette preget av musikkverksted. Ofte kan du også formelig høre høvelen, sagen og skru-tvingen i arbeid.