Forkynnende flatt

I denne romanen nærmer Tracy Groot seg mennesket Jesus via familien og vennene hans. Scenen er Nasaret, i snekkerverkstedet til Josefs sønner. I persongalleriet finner vi hele Jesus sin familie og venner, søsknene Jakob, Josef, Simon, Judas, Debora og Jora. Eldstesønnen Jesus har forlatt familien og verkstedet, vi er i opptakten til påskefeiringen. Fortvilelse og forvirring råder grunnen. Forretningen går dårlig, for familien til en gal mann trekker ikke kunder.

Hvem er Jesus

Groot trekker veksler på fakta om de ulike grupperingene i Israel på Jesu tid, som saddukeerne, esseerne, fariseerne og selotene. Og Jesus forvirrer dem alle, for han har esseernes mildhet, fariseernes disiplin, saddukeernes selvtillit og selotenes lidenskap. Ryktene om Messias blir møtt med ulike reaksjoner: Er han den som skal kaste romerne ut av landet? Er han en ny profet? Er han Guds sønn, eller er han bare gal?

I denne romanen får alle de kjente svarene vi kjenner fra evangeliene liv, gjennom de ulike hovedpersonenes reaksjoner, tanker og ord om denne Jesus fra Nasaret. Jesus selv møter vi ikke, annet enn gjennom rykter som de ulike hovedpersonene forteller hverandre om hva som skal ha skjedd rundt om i landet.

Forvirrende

Plottet drives fram av hvordan disse ulike personene stiller seg til Jesus, og særlig skammen noen av søsknene føler på slektskapet med den gale Jesus: Han var den førstefødte, men forlot moren og forretningen, som broren Jakob sier det: «Han oppfører seg som om han er Guds svar for Israel! Han skulle ha vært her og tatt hånd om verkstedet. Han skulle ha reist ut sammen med Josef og Simon og samlet tømmer og utstyr. I stedet løper han rundt på landsbygda som en annen selot, og setter oss alle i forlegenhet.»

Groot skriver ikke spesielt godt, og særlig første halvdel av boken er forvirrende. Persongalleriet er stort, og handlingen står i stampe. De mange karakterene introduseres hyppig, og det vi får vite om dem blir fortalt oss direkte. Det er lite rom for antydninger slik at leseren selv kunne ha diktet med, i sin egen imaginasjon. Dialogene er flate og karikerte og tjener kun som eksempler for å illustrere hvordan de ulike personene stiller seg til Jesus.

Roman og forkynnelse

Halvveis ut i boken tar det seg opp, når flere fra Nasaret drar mot feiringen av påsken i Jerusalem. Her får vi noen interessante diskusjoner om hvem Jesus er, men også dype teologiske diskusjoner om den jødiske Gud, via hedningen Natanaels mange spørsmål til den ene broren til Jesus. Vi får møte et søkende menneske som stiller presise eksistensielle spørsmål som gjør at Groot må la hovedpersonene diskutere fenomenene tro og trospraksis på et mer grunnleggende menneskelig nivå.

Dessverre sitter jeg igjen med følelsen av en forfatter som skriver en roman for å forkynne troen på Jesus. Og disse to størrelsene – roman og forkynnelse – ender sjelden godt.