Filtrert virkelighet

Temaet føles umiddelbart litt forslitt: Stresset og presset i vår moderne, dekadente tid. Jaget etter sexy selfies og spektakulære statusoppdateringer. Iscenesettelsen av oss selv gjennom sosiale medier, i en evig higen etter antall «likes». Med Story, story, die ønsker koreograf Alan Lucien Øyen å gå til kjernen i denne jakten etter selvrealisering. Til anerkjennelsen som på ingen måte er ubetinget, men avhengig av suksess.

Med kompaniet Winter Guests har han syv fabelaktige dansere av internasjonalt toppformat for hånden. De behersker koreografiens krav til presisjon, hurtighet, eleganse og dynamikk til fulle, så vel som Øyens humoristiske blikk på det hele, når han titter ned på sin samtid. Slik blåses tankene om et forslitt tema fort bort, og vi blir vitne til dans som berører, begeistrer og bekymrer: Hva skjer når den moderne kjærligheten vi søker, bokstavelig talt er filtrert? Myntet på små løgner vi forteller oss selv og hverandre, i en stadig justering av virkeligheten.

LES OGSÅ: – Jeg er opptatt av at vi skal forføre publikum – og det er jo det motsatte av å være utilgjengelig, sier Alan Lucien Øyen.

Iderikdom

Vår heseblesende verden tatt i betraktning, koreografien er kledelig nok kjapt «klippet». Dansen viser oss møter mellom ulike mennesker, både gjennom hektiske duetter og mer synkrone grupper. Her er noen lengre sekvenser med repeterende bevegelser, der oppmerksomheten glipper. Det er likevel iderikdommen i en stadig skiftende koreografi, som først og fremst slår mot publikum. Verktøykassen han henter fra rommer nemlig mye.

Alan Lucien Øyen er en allsidig mann, vant til å bevege seg utenfor dansesalens «trygge» rammer. Han har både vunnet Heddapris for beste scenetekst, og høstet lovord som teaterregissør på oppsetninger som spenner vidt; fra Trollmannen fra Oz til Shakespeare, så vel som samtidsdramatikk.

LES OGSÅ: Øyen knuser Hamlet i tusen biter. Det fungerer.

Allsidighet. Da som nå viser Øyen en nysgjerrighet i møte med materialet, som smitter over på publikum. Story, story, die er - for å legge mulige feiltolkninger av forestillingens tittel på hylla – ikke et budskap som begraver Øien som historieforteller. Hans personlige signatur er derimot til stede i koreografi så vel som konsept: En umiskjennelige øyensk miks av «dobbeltkommunikasjon», der dansen hele tiden suppleres av tekst. Slik oppstår øyeblikk av komisk misforhold mellom ord/tekst og bevegelser, så vel som en følelse av at lydbildet beriker dansen.

Ved å ikke «bare» danse til musikken, krever koreografien mye av sine dansere i form av innlevelse og uttrykksfull mimikk. Story, story, die byr på allsidighet i alle ledd. Og klarer å reise noen store, betimelige spørsmål om vår tid.

---

Story, story, die

• Danseforestilling av Alan Lucien Øyen
• Spilles på Dansens Hus fra 25. til 28. mai.
• Med: Olivia Ancona, Zander Constant, Mai Lisa Guinoo, Pascal Marty, Lee Yuan Tu, Tom Weinberger, Cheng An W

---