Fedrenes synder

Oljehovedstaden Stavanger har vært i søkelyset i det siste, gjennom TV-serien Lykkeland. Det ligger åpenbart stoff til mange dramatiske og engasjerende fortellinger her, i omkalfatringen som den søvnige, snille småbyen har vært gjenstand for. Men denne romanens tema kunne utfoldet seg hvor som helst: Hvordan er det å være tenåringssønnen til en mann som brått går fra å være raus, livsglad og suksessrik forretningsmann til å være anklaget for økonomiske misligheter?

Ransaking

Dette er ingen spoiler, for fallet skjer allerede når boka starter. Idet Mathias kommer tidlig hjem fra skolen en mandag i oktober, blir han møtt av politifolk som bærer familiens datamaskiner ut av huset. «Det er bare en misforståelse som må oppklares», bagatelliserer faren. Og resten av boka bringer for så vidt oppklaring, men ikke helt slik faren lover.

God stemning

Familien vi blir gradvis mer og mer kjent med, er tilforlatelig vanlig, om enn med et noe høyere pengeforbruk enn de fleste andre. De lever i tilsynelatende harmoni og foreldrene erklærer jevnlig sin kjærlighet til sin eneste sønn, «kjærlighetsbarnet» som ble født kort tid etter at de giftet seg.

Vi forstår etter hvert at faren har gjort rask karriere og har klart å skaffe seg posisjon og materielle ting som han hadde ambisjon om. Et i overkant heftig konkurranseinstinkt, javel, men ikke noe man ikke skulle kunne takle og leve greit med.

Suger tak

Til å begynne med virker det heller ikke så farlig. Mathias har åpenbart ikke hatt noen mistanker om at noe har vært galt. Men etter hvert avdekkes elementer som endrer stemningen og han må motstrebende erkjenne at faren har holdt mye skjult for familien. Denne erkjennelsen kaster nytt lys over sider ved farens og familiens liv, som Mathias ikke tidligere har sett noe mistenkelig ved.

Den psykologiske prosessen som da starter, og som vi lesere får innblikk i, er bokas kjerne og styrke. Alvoret og dramatikken suger etter hvert tak. Normaliteten må vike. Mathias går inn i en virvel av destruktive følelser og handlinger, som for å komme den truende katastrofen i forkjøpet. Vi leser om en ung mann som gjør stygge ting og tenker bekmørkt. Men mellom linjene hører vi den såre gråten fra et sviktet barn, et redd barn. Siden dette er forfatterens fokus, blir det ikke viet mye oppmerksomhet til de andre personene i boka. Vennene, kjæresten og de andre forblir statister i denne fortellingen.

En smertefull tilleggsutfordring for Mathias er oppdagelsen av at han selv ligner på faren sin. Nå som negative trekk ved faren kommer for dagen, er det vondt. Han befinner seg brått i en situasjon der ikke bare familiens funksjon, men også hans eget selvbilde er truet.

Interessant psykologi

Som lesere blir vi holdt effektivt i ånde av forfatteren, som skrur handlingen til med tiltagende intensitet. Med et par unntak er det ikke så mye ytre dramatikk. Spenningen ligger i å følge Mathias sin utvikling. Her er det interessant psykologi mellom linjene. Som der forholdet til kjæresten Karo skildres: «Hun ser på meg som om jeg trenger hjelp. Hun er ikke noe deilig lenger.» Man kan ikke forvente at en tenåringsgutt skal forstå hvorfor dette henger sammen, men en våken leser kan få noe å tenke på.

Som helhet er boka godt komponert. Vi får naturligvis ingen grei løsning på situasjonen. Men forfatteren kaster til oss et bein av håp, så vi kan lukke boka mens vi øyner en framtid for Mathias.