Fascinerende om Hillary, sjarmerende om Michelle

Det er fantastiske muligheter om dagen til å friske opp den sørgelige historien om kvinners kamp for politisk innflytelse i USA. Den aktuelle tv-serien Mrs. America viser hvor vanskelig det var for Shirley Chisholm å nå til topps. Som første afroamerikanske kvinne ble hun valgt inn i Kongressen, men tapte i 1972 mot George McGovern i duellen om å bli demokratenes presidentkandidat. At hun var kvinne, var på ingen måte en fordel.

Samme år startet den bakstreverske Phyllis Schlafly, hovedperson i Mrs. America, sin kampanje mot at likestilling skulle grunnlovfestes i USA. Kvinner burde bake kaker, glede mannen, føde og oppfostre barn.

En virvelvind

Dette bakteppet dukker opp i den uhyre interessante tv-serien Hillary. De fire episodene pendler effektfullt mellom det vi husker godt (valgduellene mellom Hillary Clinton og Obama i 2008, og mellom henne og Trump i 2016) og det vi knapt minnes fra før hun ble verdensberømt. Hvordan Hillary engasjerte seg politisk som student og jurist på 1970-tallet, sier mye om hennes personlighet og hva hun har orket å stå i på 2000-tallet.

Regissør Nadia Hallgren dokumenterer med et vell av arkivopptak hvordan virvelvinden Rodham ble lagt merke til, også av den ett år eldre Bill Clinton. Hun brant for politiske saker, ikke for eget utseende.

Hillary levde opp til det feminist Betty Friedan (se Mrs. America) hevdet i sin skjellsettende bok The feminine mystique (1963): Kvinner som oppga studier og jobb for å drive med Kinder og Küche, ble ulykkelige. Selv om menn, medier og Schlaflys reaksjonære flokk betvilte det, kunne kvinner påta seg hvilken som helst jobb de måtte ønske, mente Friedan.

Hillary fulgte Friedans råd og jobbet som suksessrik advokat mens ektemannen var guvernør i Arkansas. Som USAs førstedame etter at Bill vant presidentvalget i 1992, gikk hun straks i gang med å lage en helsereform.

Straffet

Men opinionen straffet Hillary hardt for ikke å oppfylle klisjeene om kvinnens rolle. Talende er episoden da hun ble spurt om hvorfor hun jobbet som advokat og svarte «skulle jeg vært hjemme og bakt småkaker?». Straks intervjuet mediene hjemmearbeidende kvinner som følte seg krenket og la henne for hat.

Så prøvde Hillary å bøte på skaden, men virket utilpass, som da hun poserte foran årets pyntede juletre i Det hvite hus og serverte selvlagede kaker til Bill Clintons stab.

Hillary viser hvor nådeløst livet som kvinne i amerikansk politikk har vært gjennom årtider, lenge etter at europeiske land, India og det muslimske Pakistan fikk kvinnelige statsledere. I USA kunne kvinnelige velgere si om Hillary: «Så lite presidentaktig å kle seg i lilla!». En mannlig debattant snakket nedlatende om den rosa jakken hennes.

Bedre ble det ikke etter Bills famøse tilståelse av utroskap med Monica Lewinsky. Da hatet mange kvinner henne for å bli værende hos ektemannen skjønt det var presidenten de burde latt sin vrede gå ut over. Det vonde kapitlet i Clinton-parets historie er turnert rørende og tankevekkende i Hillary.

Michelle Obama

Serien om Hillary går inn i vanskelige tema (påstandene om hennes ufølsomhet, e-post-anklagene, høye honorar for Wall Street-foredrag osv.) og stiller stadig kritiske spørsmål som hun takler godt.

En slik tilnærming mangler i filmen om tidligere førstedame Michelle Obama. Bare fra én periode får vi se at også hun opplevde hvor tøft det er å være kvinne i USAs politiske offentlighet. Da hun deltok i kampanjen for å få Barack valgt til president, mente mediene at hun virket sint og sur. «Fru Obama hater landet sitt», påsto kommentatorer etter at hun utbrøt at hun for første gang var stolt av å bo i USA.

For øvrig berører filmen bare så vidt de ømtålige tingene, som da Michelle signerer sine memoarer og en leser takker henne for å ha skrevet om fødselsdepresjon. Hovedpersonen antyder at hun ofret mest da døtrene var små.

Men å bore i det vanskelige er ikke en ambisjon i denne friksjonsløse biografi-filmen. Opptakene er i stor grad fra fjorårets turné da Michelle reiste rundt og ble intervjuet om boken sin. Resultatet er en sjarmerende hyllest av en svart kvinne fra Chicago som trosset rektors påstand om at hun ikke hadde noe på Princeton universitet å gjøre. Michelles styrke er at hun inspirerer unge mennesker av alle hudfarger til å ha tro på seg selv, få seg utdannelse og skape seg en bedre framtid enn det foreldre og besteforeldre klarte.

Foregangskvinner

Ser man Mrs. America, Hillary og Michelle Obama i rekkefølge – det bør dere unne dere – slår det en hvor langt kvinner har igjen for å nå fram i amerikansk politikk.

Håper ligger i energiske foregangskvinner som Betty Friedan og Hillary Clinton som har våget å slåss for at kvinners rettigheter også er menneskerettigheter, slik Hillary sa det i en ikonisk tale til FNs kvinnekonferanse i Beijing, herlig fortalt i serien Hillary.

LES OGSÅ:

• Mrs. America – kvinnkeamp mot like rettigheter

• KOMMENTAR: Hillary møtte krav som aldri ville bli stilt til en mann

---

TV-serier

• Hillary
• Dokumentarserie
• Regi: Nanette Burstein
• Med: Hillary Rodham Clinton, Bill Clinton, Barack Obama med flere
• NRK, fire episoder à 60 minutter
• Michelle Obama, min historie
• (Becoming)
• Dokumentarfilm
• Regi: Nadia Hallgren
• Med: Michelle Obama, Barack Obama med flere
• 1 time 29 minutter
• Netflix fra 6. mai

---