Far, sønn og to kassegitarer

Besøket i Oslo var del av hans «Retrospective»-turne, der han etter sigende skulle spille de gamle sangene for siste gang, i alle fall på en stund, før han igjen vendte seg mot sine nyere prosjekter. Jeg vil tro det gjelder de fleste aktivt arbeidende musikere i Coles divisjon, med en katalog som inneholder det noen anser som klassikere: På en side er de nok oftest opptatt av det nye de står oppe i, men samtidig kommer de ikke unna sin legacy.

LES MER: Årelange studier – øyeblikkets raske strek

Som far, så sønn

Cole ironiserte selv over de bistre, alvorlige avbildningene av seg selv på fotografier gjennom årene, og selv om han maks én gang dro på smilebåndet i løpet av konserten, var det tydelig at han trivdes, der han spøkte, framførte inspirerte versjoner av de gamle sangene og skapte tilløp til allsang om Simone de Beauvoir og om hvorvidt vi er «ready to be heartbroken». Han startet settet med en av sine beste låter, «Patience» fra Rattlesnakes, som han gav ut sammen med bandet The Commotions i 1984, og den første timen i Konserthuset spilte han helt alene med kassegitar. Etter en liten pause ruslet han ut sammen med en annen person, og i introduksjonen av denne sidemannen fortalte han til mye latter hvordan han hadde strevd med å finne en person som så akkurat ut som ham selv som ung.

Gjennom sin egen nettside lloydcole.com selger Cole nå CD-en Retrospective, som er hans og sønnen Williams (som selvsagt var den personen han introduserte) konsert fra Union Chapel i London i 2016 på den omtalte turneen. Far og sønn, knallgode sanger og to kassegitarer. Hva mer kan man be om?