Bøker

Fansen får det de vil ha

I Codex behandler Tom Egeland klassiske problem­stillinger for teologifaget. Språkføringen er presis, effektiv, uten at det glimrer.

I begynnelsen av House of Cards-serien, hvor man følger et korrupt amerikansk ektepar i toppen av amerikansk politikk, fikk man tidvis en følelse av ­serieskaperne gikk for langt; graden av kynisme og løgner virket ikke troverdig. Så snudde­ alt. For etter hvert overlappet ­serien med presidentvalgkampen og senere valget mellom Hillary Clinton og ­Donald Trump, og med ett virket det som om virkelig­heten langt overgikk ­fiksjonen. Ja, en av ­serieskaperne sa det selv: ­«Dette (en eller ­annen hendelse fra den virkelige valgkampen) hadde vi ikke kommet unna med om vi skrev det inn i ­serien».

All kunst er, dypest sett, lignelser ­av virkeligheten. Graden 
av etterligning eller fors­kyvning er noe av det som skiller kunstarter fra hverandre. Tom Ege- lands spenningslitteratur befinner seg i dette grense­landet mellom den offisielle historien, og alle de mulige historier og forklaringer som ligger i randsonen av kanon.

Tornekrone

Religionen med dens mystikk, dens potensielle­ kobling til storpolitikk, hykleriet som blottstiller seg hos dem som står nært både trossetninger og maktinnflytelse – alt dette gjør tematikken egnet for spenningsforfattere som vil forene klassiske krimelementer og små historietimer.

Denne gang er et arkeologisk funn av en tornekrone og en ­codex, en tekstsamling fra antikken, Egelands vei inn i forviklinger for Bjørn Beltø og hans kumpaner. Historien veksler mellom Oslo, London og Roma. Stadig vender det, både tornekronen og t­ekstsamlingen forsvinner, mektige miljøer ­later til å ha sterke ­interesser i ­saken. Flere dør, forhold innledes, forsvinninger og ­kidnappinger. Samtidig, i dette flettverket av en historie, spør forfatteren hvordan de bibelske tekstene egentlig ble til – og hvem foretok utvalget som til slutt ble ­Bibelen? Hvem skrev ­evangeliene, og hvorfor skal tekster skrevet lenge etter Jesu død tillegges en slik betydning? Hvorfor har Paulus slik autoritet, han møtte da aldri Jesus?

Ambisiøst

Spørsmålene kan, for enkelte lesere, sikkert ­virke sensasjonelle, men stort sett ­behandler Egeland klassiske problemstillinger for teologifaget.

Men Egeland kan dette her. Han har gjort det før. Flere ­ganger. Språkføringen er presis­, ­effektiv, uten at det glimrer.

Lerretene han spenner opp er store, bøkene hans er ambisi­øse og med lange tidslinjer. Men den virkelige verden da? Det er som om den de siste par årene har gått videre, inn i et eget, mer dramatisk spor. Kloden begynner å nå et kokepunkt, EU kjemper for sin overlevelse, Nato krakelerer og vår nabo i øst er «up to no good».

Egeland gjør sitt, og svaret på en litteratur som i større grad speiler virkeligheten er ikke å gjøre spenningslitteraturen enda mer dramatisk. Men det må være lov å håpe at bok­høsten inneholder flere bøker som drar litt i våre forestillinger. Det begynner å bli lenge siden én manns kamp mot seg selv og sine våtservietter føltes som ­litteratur som gikk inn i sin tid.

Kristian Hegertun

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker