Bøker

Et helt liv

Johan B. Mjønes beskriver dødens smertefulle, smadrende ­angrep i romanen Heim. Samtidig hyller han livet og ­menneskeverdet.

En gammel mann i en seng er ikke bare en olding uten evne til å kommunisere. Han er et helt liv, en historie, en fordums styrke og kraft, som han fortsatt gjemmer inni seg helt fram til døds­øyeblikket. Til det siste kjenner han livslysten og kjærligheten til det som var, mens kroppen revner og går i oppløsning. Ingen får kontakt med ham. Likevel lever han fortsatt et rikt liv. Han husker det sanselige i det å kunne trøste et barn og føle den varme pusten mot halsgropa. Han kjenner lukten av frost i skogen, vet hvordan det var å være varm og god og utslitt i kroppen og glede seg til en god kopp kaffe ved bålet.

Dødens angrep

Heim er en roman som ­handler om hvordan det er å dø. Den beskriver dødens smertefulle, smadrende angrep så du kjenner din egen død i magen. Samtidig er det en bok som hyller livet og menneskeverdet, det vakre og meningsfylte og storslagne.

Mjønes skriver så vi er der og lever med hovedpersonen Jørgen Heim, ser og hører ham og får del i hans livs største og mest skjebnetunge øyeblikk, de øyeblikkene som formet ham og gjorde ham til den han fortsatt er, der han ligger iført bleie og en altfor varm trøye. Han glir ut og inn av minnene, mens sykehjemshver­dagen prøver å nå ham med mating, påkledning og hjelp med fordøyelsen. Selv opplever Heim alt dette bare som smerte.

Nøkternt og poetisk

Gjennom malende bilder, nøktern fortelling og vakre poetiske passasjer skaper forfatteren en nærhet til personen ­Jørgen Heim og det livet han har levd. Han skildrer en gammel steinbrygge så du får gåsehud. Han forteller om å pumpe melk over i en tankbil så du sitter i spenning ytterst på stolsetet. Med velvalgte litterære grep får han fram konfliktene og dilemmaene som ligger i det å skulle føre en slektsgård videre, i tråd med tradisjonene, men også i strid med behovet for modernisering og nytenkning.

Alt han har gjort, slitt for og oppnådd, strømmer gjennom Jørgen Heim der han ligger. Det er særlig én hendelse han prøver å holde fast, men som hele tiden glipper. Noe har skjedd. Det er noe han må få klarhet i. Denne hendelsen gjenfortelles i tre ulike versjoner. Den døende Heim klarer ikke å se sannheten i øynene. Ikke før helt til slutt.

Medrivende

Heim er en jeg-roman fortalt i presens, noe som skaper en stor grad av nærhet til leseren. Vekslingen mellom nåtid og fortid er sømløs, forfatteren makter å bygge opp en medrivende historie, han har noe på hjertet både gjennom selve fortellingen og i møte med de etiske dilemmaene som ligger i det å ta best mulig vare på mennesker i livets siste fase. Dette er en virkelighet Mjønes selv kjenner fra sine fire år som pleieassistent på sykehjem. Må det være så vondt å dø? Hvordan ta vare på verdigheten når kroppen bryter sammen?

Etter hvert faller alt på plass i Jørgen Heims liv. «Mørket tykner. Sånn kommer den nye ­dagen. Lyset er på vei, men først tykner mørket». Til slutt står sannheten helt klart og lysende for ham, som en forsoning og et oppgjør i livets siste time.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker