Anmeldelser

Et fristende svev av musikk

Erik Satie er en av musikkhistoriens viktige parenteser. Det rotløse og søkende gjenspeiles i musikken, som fortsatt lever som musikalske rariteter.

Nå har sopranen Barbara Hannigan og pianisten Reinbert de Leeuw spilt inn en samling av sangene hans. En sjeldenhet verdt å lytte til. Fordi sangene har kvaliteter langt ut over det å være pussige miniatyrer, og fordi Hannigan og de Leeuw gjør dem gjennomskinnelige og fristende.

Laid-back

Erik Satie er en av musikkens store eksentrikere, som aldri fant seg helt til rette. Han kom fra den lille havnebyen Honfleur på kanalkysten, og trivdes ikke på akademiet i Paris. Læreren hans ­karakteriserte ham som den ­lateste studenten han hadde møtt. Det kan stemme med den påtagelige «laid back»-stilen han dyrket, og som han er blitt ­berømt for. Et forsøk på en militær karriere strandet fort, han havnet tilbake til kafeene på Montmartre, der han trivdes bedre – og tilbrakte store deler av livet.

LES MER: Barn modnes i møte med musikk

Piano-miniatyrer

Her vanket kunstnere, og han kom i kontakt med Jean Cocteau, Pablo Picasso, Man Ray og den store koreografen Sergei Diaghilev. Sistnevnte satte opp hans ballett Parade.

I dag er det det hans Gymnopedier, og andre, små finurlige pianostykker som fortsatt har en besnærende originalitet, som gjør at den eksentriske komponisten har sin plass på repertoiret. Hans vittigheter kommer til uttrykk i musikken, og i titlene – som i Byråkratisk sonate.

Absint

Hans ene og store kjærlighet, kunstneren Suzanne Valadon, forærte ham et portrettmaleri av ham selv, og forlot ham. Det ­bohemaktige livet, med store mengder absint, gjorde at han døde av skrumplever 59 år gammel.

Sangene til Erik Satie er drømme­aktige og svevende, han komponerte som han levde. Han kalte seg «møbelmusiker», i betydningen at musikken godt kunne fungere som bakteppe. Men de små smykkene han etterlot seg, står seg i kraft av å være noe som skiller seg fra alle andre musikalske trender.

Den nye utgivelsen med glimt fra sangskatten hans, er en liten perle. Særlig i kraft av Barbara Hannigans vokale kraft, og det grasiøse pianofølget som rusler frem på slentrende verseføtter.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser