Et friskt pust!

Ørepluggene er koblet på mp3-spilleren. Til sammen utgjør vi en gruppe på åtte personer som beveger oss gatelangs. Over lyskryss, gjennom trange smug, mellom trærne som åpner seg opp i en liten lysning bak boligblokken, eller over veien til stålporten som stenger for et tun med viltvoksende gress og graffiti langs gjerdet.

Brakkebygrenda

Stemmen på øret viser vei, og byr på et vell av historier mens vi går. Som her, ved det viltvoksende gresset i St. Halvards Gate 27, der det en gang stod et gammelt, forfallent hus. Stemmen vi hører tilhører en tidligere husokkupant. Han forteller om livet i Brakkebygrenda – en tomt i Gamlebyen i Oslo som var okkupert mesteparten av tida fra 1999 til de ble kastet ut i 2014. Det handler om å være ung og engasjert og protestere mot en usosial boligpolitikk i byen.

Dette er bare én av mange historier og stemmer som følger oss langs ferden. En ferd som befinner seg så langt unna den vante scenekunstløypa det går an å komme. Scenekunstnerne Oda Aunan og Line Starheimsæter baserer forestillingen sin på intervjuer gjort med beboere i Gamlebyen i Oslo. Skjønt «forestilling» fort føles som en gal betegnelse. Selv kaller de det en krysning mellom radioteater, city guide og site specific teater. Ambisjonen er å bidra til å åpne sansene og forestillingsevnen i møte med hverdagslige steder og hendelser. Det lykkes de lang på vei med.

LES OGSÅ: – I Astrup Fearnleys utstilling kobles kunstnere, skribenter og pengesterke samlere på en uheldig måte, skriver Kjetil Røed.

På innsiden

Naboen har tittelen som en rød tråd. Hva vet vi egentlig om naboene våre? I løpet av det som også kan betegnes som en kreativ vandreutstilling, får vi tanker og samtaler som utspiller seg bak boligblokkenes tykke vegger, tett på øret. Timingen er upåklagelig. I løpet av den én time og ett kvarter lange ferden gjennom Gamlebyen, har Aunan og Starheimsæter klokelig lagt inn nok «pauser» til at vi som vandrende publikummere hele tiden er à jour med guiden på mp3-spilleren. «Ser du se steinene der? Sett deg ned!» lyder den vennlige befalingen, før en annen stemme får komme til orde, og vi får alt fra private hjertesukk til tanker rundt gentrifisering av byen. Eller vi tar del i de giftige tankene som gjerne kommer snikende om natten.

Å få lyden så tett på føles intimt. Vi blir ikke bare flue på veggen i de ulike boligene vi vandrer forbi, men får en følelse av å befinne oss på innsiden av hodet – å få ta del i de innerste tankene til de enkelte. Bak ligger et imponerende arbeid i valg av tekstmateriale og måten det er satt sammen på. Fra korte øyeblikksbilder som trigger nysgjerrigheten, til små monologer som setter tankene i spinn.

LES OGSÅ: Det Norske Teatrets Bowie-forestilling er ikke bare for fansen.

Åpner blikket

Musikk, klanger og lydkulisser spiller hele tiden med, mens mye av spenningen nettopp ligger i det uforutsigbare møtet med det som skjer «her og nå». Hva som foregår i bybildet på det gitte tidspunkt man befinner seg der, vil variere fra gang til gang. Et sjeldent sammenstøt mellom fiksjon og virkelighet, som på premieren bød på flere treffende øyeblikk. Som når historien om et knivdrap får sin naturlige virkelighetskulisse av politibilene som uler forbi.

Ved å riste i A4-rammene for hva man kan invitere til, lykkes Aunan og Starheimsæter med noe veldig viktig. De åpner opp øynene dine litt mer for menneskene rundt deg, og de mange stedene og tingene man daglig bare haster forbi. Ikke minst oppleves de som et friskt pust, og et glitrende eksempel på at man ikke trenger store budsjetter, påkostede kulisser eller fløyelskledde seterader for å by publikum på noe unikt.

---

Naboen

• Interaktiv forestilling av Oda Aunan og Line Starheimsæter
• Lyddesign: Gunnar Innvær
• Musikere: David Alexander Sjølie og Lars Andreas Aspesæter
• Oppmøte i Minneparken i Gamlebyen i Oslo
• Spiller helger til og med 9. juni.

---