De fleste av oss husker hvor vi var da det smalt i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Selv lå jeg på sofaen og leste, før jeg duppet av. Da jeg våknet, var verden annerledes. Men hvordan skulle vi minnes denne hendelsen i fellesskap? Kunne noe offentlig monument romme sorgen, skape et sted for å tenke over denne traumatiske hendelsen?