Bøker

Et åpent rom i kroppen

I novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden» skriver Roskva Koritzinsky om hvordan vi håndterer kjærlighet, lykke, frihet og skjønnhet.

Roskva Koritzinskys seks noveller i boken Jeg har ennå ikke sett verdenkan leses med blikket som omdreiningspunkt. Koritzinsky er kjent som en forfatter med presise skildringer av kroppen og dens bestanddeler. En kan kanskje si at hun skriver kroppen godt – måten hun skriver kroppen i språket på med væsker, lemmer og hud er åpnende. Taktilt språk, om det går an å si noe sånt.

###

Åpner rom

Jeg har ennå ikke sett verden åpner med romskaping. En av bokens aller første setninger lyder slik: «Det er sant at kirker er bygget for at mennesket skal kjenne Gud som et åpent rom i kroppen.» Og med den åpningen, trolig fra en begravelsessetting, åpner Koritzinsky også et rom hos leseren, eller hun åpner leserens blikk for dette rommet. Og i denne og de etterfølgende novellene er det nettopp et slikt åpent rom, gapende av tomhet, savn, utilstrekkelighet, meningsløshet – ulike bestanddeler av kjærligheten – som møter leserens blikk.

LES OGSÅ: Formsikker fjelltur med fallhøyde

Sentralt blikk

Blikket er sentralt, både i boktittelen, men også blikket karakterene møter hverandre med. De fleste beskriver ikke seg selv, men en annen (og gjennom den andre seg selv). Kaffeflekker og skittentøyhauger på den ene siden. Det å innse at en ser verden på en annen måte enn en som står en nær. Hvordan holde fast i eget blikk når en annens oppleves større?

LES OGSÅ: Ole Robert Sunde går inn i det uutholdelige

Tapserfaring

Tilbake til rommet: Det åpenbare tomrommet ligger i taps­erfaringen, og den skinner gjennom novellesamlingen som morgenlyset inn et katedralvindu (for å fortsette å være i kirkerommet en liten stund).

Tapserfaringen spenner fra å velge å miste (å gå fra) til et valpekull som forsvinner (og en datter som glir fra moren), at noen har dødd (valgt å dø), tomrommet etter å ha reddet liv. Underveis dukker det opp et postkort med bilde av Job, mannen med den ultimate tapserfaring. Kjente Job Gud som et åpent rom i kroppen?

Hvordan håndtere kjærlighet, lykke, frihet og skjønnhet? Koritzinsky skriver frem ulike blikk på dette, ulike rom, med en grunnleggende ensomhet som fellesnevner.

LES OGSÅ: Et hørespill i romanform

Les mer om mer disse temaene:

Karen Frøsland Nystøyl

Karen Frøsland Nystøyl

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker