Erik Varden blir snart biskop. Denne filmen følger livet hans i klosteret i Leicestershire

Jeg skulle en gang for lenge siden lage en fjernsynsdokumentar fra et cistercienserkloster i USA. Sjefen som ga meg oppdraget, la ved en bestilling: Få nonnene til å forklare hvorfor de velger kjærligheten til Gud framfor den jordiske elskoven.

Det ble ingen god film – jeg (og sjefen min) var mer opptatt av å mase om det kvinnene ga avkall på enn å lytte til den alternative levemåten de hadde valgt.

Britisk kloster

Minnet om det misforståtte resultatet presser seg fram når jeg ser dokumentaren av den britiske filmskaperen Nick Hamer. Han har ikke gått i fellen jeg ble fanget i.

Outside the city er en stillferdig skildring som er lydhør overfor det forunderlige kallet noen mennesker går inn i: Å vie sitt liv til bønn og isolasjon fra den moderne verden for å gi seg over til Gud. Som et filmatisk refreng viser Hamer hvordan munkene samles i kapellet fra grytidlig morgen til seine kveld for å synge sine tidebønner, igjen og igjen, dag ut og dag inn, år etter år.

Mount St. Bernard Abbey ligger utenfor den lille byen Coalville i Leicestershire, der røyken fra kullkraftverket stiger til himmels. Toglinjer og motorveier utgjør et infrastrukturens spindelvev ikke langt fra klostermurene, men brødrenes liv er vendt vekk fra travelheten utenfor.

Likevel insisterer en av dem på at «du flykter ikke ved å gå i kloster». Munkene ber for mennesker ute i verden som sender dem mange slags ønsker om forbønn. En pensjonert forretningsmann sier at broder George har bedt for ham i 45 år og reddet livet hans.

LES OGSÅ: Erik Varden blir katolsk biskop i Trondheim

Begraver de døde

Hamer underslår ikke at færre velger å gå i kloster i dag enn for 65 år siden. Broder Justin kom som 18-åring da Mount St. Bernard Abbey ble bygd tidlig på 1950-tallet. Den gang var det 75 munker der, nå ligger 40 av dem under svarte jernkors på kirkegården utenfor. Halvparten av de gjenlevende er over 80 og stavrer rundt i gangene med slitne kropper. Hvordan skal klosteret skaffe seg inntekter når så få av dem orker å arbeide?

Den gamle broderen sukker at man kanskje burde avertere etter unge, friske menn. Men det er ikke lett å få tak i nye munker, til tross for at det har kommet noen asiater de senere årene.

Således preges Hamers skildring lenge av de to midterste ordene i abbed Erik Vardens beskrivelse av tilværelsen: Vekst, trøtthet, død, fornyelse. Filmskaperen er til stede når 84 år gamle William ligger på likskue i klosterkirken og senkes ned i sin grav, svøpt i hvitt stoff. Det er vakkert og fredfylt, men aller mest vemodig.

Det eneste som ikke fungerer, er Hamers valg av bakgrunnsmusikk. Den treffer ikke stemningen.

LES OGSÅ: – Å være kristen er først og fremst å huske, sier bokaktuelle Erik Varden

Vekst, fornyelse

En gang drev munkene med kyr, men det måtte de legge ned. Nå har Varden lansert en idé til et inntektsgivende arbeid som gir nytt håp: Klosteret skal produsere øl. Gode hjelpere (nevnte forretningsmann bidrar med penger) sørger for at munkene får utstyr og opplæring, og snart er merket Tynt Meadow lansert og blir satt pris på av øldrikkende briter.

Slik snur Mount St. Bernard Abbey trøtthet og død til vekst og fornyelse. Jeg må smile litt av kryssklippingen mellom ølflasker som fylles og den filippinske broderen som avlegger sine klosterløfter og tas opp som fullverdig munk.

Reflekteres det da aldri over at det kan være hardt å velge kjærligheten til Gud framfor den jordiske kjærligheten? Jo, den unge postulanten (novisen) Tim medgir at han gjerne skulle ha giftet seg. Likevel er ønsket om å bli munk enda sterkere. Han vil bli like oppslukt av bønn som de gamle mennene han blir kjent med i klosteret.

Ikke alle utsagn fra de mange intervjuede er like slående, men summen av Hamers skildring får fram hvor fascinerende det er at noen mennesker vil glemme seg selv for å be om miskunn og nåde for vår verden.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER PÅ VL.NO ]