Englekonsert på Betlehemsmarken

Som harpespiller, skribent, esoteriker og musikklærd opplevde jeg musikk jeg aldri har hørt i noe amfiteater. Jeg var ute på min nattlige luftetur, plutselig åpnet himmelen seg og det sto et vær av vidunderlige toner ut av skyene – harper, basuner, trompeter og alle mulige slags strykeinstrumenter. Jeg vet ikke hvor mange det var i koret, men vi snakker om tusener.

LES FLERE SAKER FRA BETLEHEM ÅR 0: Slik ville Vårt Land dekket det som skal ha skjedd i Judea for om lag 2.000 år siden

Klar diksjon

Vanligvis når så mange synger på én gang er det vanskelig å oppfatte teksten, selv i et kor på 30 kan det være problemer. Her var diksjonen klar, musikken lød som ett ­instrument med alle overtoner i behold.

Teksten som ble gjentatt i det uendelige, slik virket det, var enkel: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!». Det varte naturligvis ikke i det uendelige, det bare virket sånn. Og jeg kjenner fremdeles følelsen i kroppen.

LES OGSÅ: Kvinne ble nektet rom, fødte i en stall

Overveldende musikk

Musikken like så, det var overveldende, men skred frem i en form som er ukjent den vi kjenner i vår tradisjon, der det minimale, elegante og strengheten er idealet. Her var alle former brutt, det bare veltet inn over meg – og likevel oppfattet jeg alt, alt inn til de minste og mest unnselige tonene.

Det er en utfordring for en musikkjenner. Kanskje er det Pythagoras' teorier om universets «tonende tall» som har ­bevist sin eksistens.