En vanskelig sannhet

Det er med den enkelte alt begynner.

Adolf Eichmann ble dømt til døden for frakten av tusenvis av jøder til utrydningsleire, men bedyret sin uskyld fordi «han bare gjorde den jobben sin». Han skjulte seg bak det faktum at hele samfunnet rundt ham var bygget opp rundt jødeutryddelsene.

I prologen til Eichmann i Jerusalem skriver Hannah Arendt at det som gjør forholdene ekstra skremmende var at typer som Eichmann «begår sine forbrytelser under omstendigheter som gjør det så godt som umulig for vedkommende å vite eller å føle at han selv gjør noe galt.»

Unike muligheter

Hvordan skal man så vite? Ved å tenke over sine motiver. Ta utgangspunkt i andres likeverd og sannheter som ikke kan bestrides. Og kanskje til og med gjøre dette med fare for eget liv, slik Eichmann antagelig måtte ha gjort skulle han ha sagt nei til oppgaven han var satt til.

For Arendt har ethvert menneske muligheten til å begynne noe nytt: Ingen av oss er lik noen andre som har eksistert. Det at vi er født unike – som hun kaller natalitet – gir oss også en tilsvarende unik mulighet til å forandre verden om vi bruker våre evner riktig. Tanken om forandring blir hos Arendt håndgripelig fordi den individualiseres fra begynnelsen av. Den enkelte er selve utgangspunktet for hvordan vi betrakter virkeligheten, i stedet for en generalisert gruppe som «folket» eller «nordmenn».

LES MER: – Krigen lærer oss at vanlige mennesker kan bli deltakere i rå, kollektiv ondskap

Handling og sannhet

I «Sannhet og politikk», et essay som peker seg ut i denne Politikk i dystre tider, skriver Arendt om hvordan sannheter og fakta – «det vi ikke kan velge» – relativiseres gjennom løgn og politikk. Sannhet og fakta, det ubestridelige, blir bare et synspunkt blant mange. Og det igjen kan føre til en manglende evne til å skille mellom fiksjon og virkelighet. Likhetene og parallellene til dagens politiske situasjon i verden er slående, selv om dette er tanker ført i pennen mange tiår før Donald Trump kom til makten.

Løgnen fører «aldri til opprettelsen av noe ekte, men bare til en oppblomstring og perfeksjonering av etterligninger.» Når vi snakker sant og tenker oss om, derimot, handler vi. Vi tar på oss ansvaret som ble gitt oss da vi ble født.

Det store fellesskapet

Til forskjell fra arbeid (som skaffer oss livsnødvendigheter) og produksjon (hvor alt menneskeskapt som ikke er livsnødvendig lages), er handling den virksomhet som kan sette i gang noe helt nytt, skriver Arendt i sitt hovedverk Vita Activa (som vi får en god porsjon av i denne boka). Her skriver hun om hvordan vi lever sammen med andre mennesker som alle har sitt unike utsyn på verden. Anerkjennelsen av dette fellesskapet, av denne pluraliteten, blir viktig for det Arendt kaller en «utvidet mentalitet»: Evnen til å se virkeligheten fra andre synsvinkel. Hun skriver:

«Jo flere menneskers standpunkter jeg har til stede i hodet mens jeg funderer over en gitt sak, og jo lettere jeg kan se for meg hvordan jeg ville føle og tenke hvis jeg var i deres sted, desto bedre blir min evne til å tenke representativt, og desto mer gyldig vil konklusjonene, altså meningsoppfatningen min, bli.»

LEST DENNE? På dødscellen møter sjefsbøddelen Adolf Eichmann sin dommer. Det er det blitt teaterbråk av.

Godt utvalg

Politikk i dystre tider er et utvalg gjort av Rune Slagstad, og er en etterlengtet antologi av tekster fra en tenker som er mer aktuell enn noensinne. Slagstad har også skrevet en eminent introduksjon, noe av det beste av sitt slag på norsk. Men den skjemmes en smule av at han eksempelvis velger å skrive «virtue», som – om det skal betraktes som et Arendt–sitat – skaper treghet i lesningen. Hvorfor kan han ikke bare skrive dyd? Andre steder har Slagstad sitater på fransk. Forutsetter han at leserne også kan fransk?

Jeg ville nok også innlemmet andre artikler, eksempelvis hennes essay om Walter Benjamin i stedet for tekstene om Rosa Luxemburg og Bertold Brecht (alle fra samlingen Men in Dark Times). Og gjerne noen av hennes siste tekster om dømmekraft, eksempelvis et utvalg fra hennes siste verk Life of the Mind eller forelesningene om Immanuel Kants politiske filosofi fra 1970.

Vanskelig sannhet

Men det som er viktig er at denne boka foreligger. Arendt minner oss om at vi har ansvar for det som skjer med oss alle – og hvordan den enkelte kan forandre ting ved å snakke sant og handle i tråd med det han eller hun tror på. Handling er viktigere enn pene ord. Hannah Arendts tanker og verk viser hvor vanskelig en så enkel sannhet er.

---

Bok: Sakprosa

• Politikk i dystre tider
• Hannah Arendt
• Oversatt av Agnete Øye
• Pax forlag

---