En gang var vi fisk

Bildeboka Verden sa ja er allerede utvalgt til å representere Norge under bokmessa i Frankfurt i 2019. Det er ikke noen dårlig idé. Boka er bemerkelsesverdig på flere måter.

Teksten i denne bildeboka, som er beregnet på barn mellom fire og ni år, er poengtert og leken. Det er ingen spøk å skulle presentere evolusjons­historien slik at den både ivaretar en slags vitenskapelig forankring og formidler stoffet på en måte som små barn kan forstå – eller i hvert fall finne interessant. Det gjør Dahle ­Nyhus blant annet ved å skildre utviklingstrinnene med jordnære, hverdagslige eksempler. Det er frodig og tilforlatelig, småmorsomt og varmt. Man kan lett merke slektskapet med forfatteren Gro Dahle, som er hennes mor.

Ingen Gud

Boka begynner åpent, poetisk og riktig entusiastisk. «Først kom verden. Og verden ropte. Og verden sa JA!» Det setter tonen for et fint driv videre. Og det trengs naturligvis, for det er ikke få millioner år som skal unnagjøres på de knappe sidene.

Ulikt kristne bøker om hvordan verden er blitt til, er det ingen Gud her, og det vil sikkert mange savne. I vår del av verden er det likevel få som tar Bibelens skapelsesberetning helt bokstavlig, og jeg syns ikke noen skal nekte seg denne frodige og lekne framstillingen av evolusjonen fordi den ikke nevner Gud. Det står i det hele tatt fint lite om årsaken til det som skjer. «Da kom sola» står det, og det kan jo ingen nekte for. Så kan man snakke med barna om hva som kan ha satt det hele i gang.

Godt vi-grep

Det er «vi» som er hovedperson i denne boka. Det er et godt grep når man framstiller evolusjonen, for det funker helt fra «vi» er celleklumper og fisk i vannet til «vi» er oss her i dag. Det er sjarmerende hvordan Dahle Nyhus lever seg inn i dette «vi», fra steg til steg, til hun konstaterer fornøyd og lykkelig at nå er utviklingen sikkert ferdig. Vi som leser, smiler litt de første gangene, for vi vet jo at utviklingen skal gå enda lenger, og når vi kommer helt sist i boka, vendes dette refrenget mot oss selv og hun slutter ringen og hevder: «For vi kommer til å forandre oss. Og verden roper. Og verden sier JA!». Slik blir denne boka en optimistisk og glad skildring av utviklingen av livet på jorda. Som ikke tar håpet om framtida fra leseren, selv om ikke alt som skildres er positivt.

Frodige skikkelser

Bildeuttrykket i boka er umiskjennelig Kaia Dahle Nyhus, som allerede har rukket å utvikle sitt tydelige særpreg gjennom flere utgivelser. I denne boka skjer det en utvikling som naturlig følger av det som skjer. Fra den store, svarte tomheten og etter hvert noen stiliserte planeter og en del amøbelignende kryp – til evolusjonen går sin gang med andre merkelige skapninger. Skjønt hva skal man kalle dem, når de i boken ikke er skapt, men bare blitt? Utviklinger kanskje? Dahle Nyhus har i hvert fall laget mange frodige skikkelser, som på nokså abstrahert vis og med tydelige streker og klare flater viser mangfoldet av folkeslag i verden.