Drømmen om Europa

Det er mange måter å forsøke å forstå den globale migrasjonsstrømmen på. Sylvi Listhaug tok et bad i Middelhavet for å føle hvordan det var å være migrant. Den danske forfatteren og performancekunstneren Claus Beck-Nielsen, som nå kaller seg Madame Nielsen, vandrer med flyktningstrømmen fra Hellas til Danmark fordi han vil «begripe på en helt annen måte enn noen journalist – gi det tilbake til verden som: Vår tid som fortelling.» Listhaug ville skape en mediebegivenhet for å skaffe oppmerksomhet om sin egen politikk. Madame Nielsen ønsker å gå fra overflate til erfaring.

LES OGSÅ: Glitrende om radikalisering

Hjemløs

Claus Beck-Nielsen har tidligere gjort lignende prosjekter. I 2001 vandret han identitetsløs omkring i København. Som en ukjent hjemløs som ikke kunne gjøre rede for seg, fremsto han i den danske avisen Politiken. Hva det innebærer å være hjemløs, ble grundig dokumentert. Som performancekunstner utfører han verkene for siden å skrive om dem. Slik utfordres grensen mellom liv og fiksjon. I Selvmordsaksjonen (2004) reiser han til Irak for å importere begrepet demokrati. I Suverenen (2008) handler det om jakten på demokratiet i USA. Forfatterskapet står i skjæringspunktet mellom estetisk kunstverk og politisk handling.

LES FLERE BOKANMELDELSER HER

Sterk kost

Madame Nielsen beskriver hvordan dansk grensepoliti utrensker togene for flyktninger og skildrer demonstrasjonene som oppsto på grensen til Danmark i fjor. Danske borgere innhyllet i det danske flagget vil forsvare sitt fedreland mot invasjon av uønskede flyktninger. Dette er sterk kost. Danmark har ført en retorikk overfor flyktninger og asylsøkere som er skremmende i sin avvisning. Når den globale migrasjonen omtales med ordet «invasjon», nøres redsel og trang til å beskytte seg, som igjen fører til fiendtlige holdninger. Tittelen er altså en ironisk kommentar til vår mediebaserte oppfatning av migrasjonsstrømmen. Høsten 2016 er «Invasjonen» skrumpet til 2.526 asylsøknader ved utgangen av september. I Danmark har 4.969 personer søkt oppholdstillatelse til nå i år. Kanskje er speilbildet av den danske erfaringen den sterkeste politiske handlingen i denne teksten. Drømmen om Europa forblir en drøm for mange migranter. For en selvtilfreds nordmann ble andres tragedie et mediestunt.

For Madame Nielsen utfordret vandringen i migrasjonsstrømmen egen selvforståelse: «hun er og blir en voyeur, hun lider ingen annen nød enn sin egen, den gamle europeiske sjels nød. Hun er som Europa, en endeløs forhandling og tvil, en kafkask prosess mot seg selv.» Det er et godt utsagn, det er her vi står.