Film

Dorske talenter

Animasjonsfilmen Syng låner freidig fra både kjente TV-konsepter og poplåter.

Bilde 1 av 2

Koalabjørnen Buster Moon sliter med å få showbiz-karrieren sin til å gå rundt. Teateret hans er i ferd med å falle sammen, og Buster gjør ett siste forsøk på å redde stumpene: Han arrangerer en sangkonkurranse med en premie på 1.000 dollar. Tror han.

For takket være sekretæren Ms. Crawly, den slaskete øgla med det trøblete plastøyet, blir det trykkfeil på flygebladet, som fyker ut av vinduet og blir spredt over hele byen før noen rekker å lese korrektur. Uten å være klar over det selv, har Buster plutselig lovet vinneren 100.000 dollar i premie. Resultatet er at køen av sangtalenter utenfor teateret strekker seg over flere kvartaler.

Lite nytt

Syng er laget av folkene bak animasjonssuksesser som Grusomme meg og Minions, og inneholder både fengende musikk, morsomme øyeblikk og fargerike figurer. Likevel mangler Syng det en Idol-dommer ville kalt «det lille ekstra». Det kunne ha blitt en morsom parodi, men det er veldig lite satire i Syng.

I stedet har filmen en oppbygging vi kjenner igjen fra talentkonkurransene på TV, som Idol, The Voice og X Factor. Moralen er at hvis du har talent, kan du bli stjerne. Vi blir kjent med helt vanlige dyr som viser seg å ha uvanlig store stemmer.

Fargerik gjeng

Grisen Rosita er en travel 24-barnsmor og får hjelp av det paljettkledde showsvinet Gunter til å finne sin indre glamourgris. Musa Mike spiller saksofon på gata på dagtid og lurer russiske mafiabjørner i kortspill på kveldstid. Den sjenerte, men talentfulle elefanten Meena tør knapt nok å synge bursdagssang for sin egen bestefar. Det punkete pinnsvinet Ash blir dumpa av musikerkjæresten. Og den følsomme gangstergorillaen Johnny drømmer om å synge i stedet for å rane banker. Alle tror de skal konkurrere om Busters store pengepremie.

Mange hindringer

I likhet med tv-programmet Idol er det de innledende rundene som er morsomst. Det er her vi får se de mer underholdende bidragene, som froskene som synger van Halens «Jump» og kaninene som framfører Nicky Minaj sin «Anaconda».

Etter hvert ligger spenningen i om Buster og sangtalentene klarer å gjennomføre showet. Det finnes nok av hindringer i veien: Strømtilførselen blir kuttet, de russiske mafiabjørnene vil ta Mike, og Johnny må være fluktbilsjåfør midt under den viktige generalprøven.

LES OGSÅ: Noen bifigurer er så morsomme at de får sin egen film.

Fort glemt

I tillegg til å låne format fra TV-bransjen, forsyner filmskaperne seg grådig av pophistorien. Filmen inneholder hele 85 hitlåter, fra Taylor Swifts «Shake it off» til «Golden Slumbers» av The Beatles. Dette er jo i tråd med Idol-konseptet. Det er ikke noe vits i å lage ny musikk når vi uansett helst vil høre musikk vi kjenner fra før.

Syng er grei underholdning, men det er ingenting nytt eller overraskende ved denne fortellingen. Og trenger vi egentlig flere filmer som forer unge menneskers talentdrøm?

Det blir nok med denne filmen som med de fleste vinnerne av TV-sendte talentkonkurranser. Den bør nyte sine tre uker i rampelyset, for den blir fort nok glemt.

LES OGSÅ: Glemt lærdom

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film