Anmeldelse

Eit fast innslag i det svenske litteraturprogrammet Babel har overskrifta «biblioterapi». Dei inviterte forfattarane tilrår der bøker som kan tilby «litterär lindring» til lesarar med utfordringar av ulikt slag.

Sjølv om «biblioterapi» er eit relativt nytt felt i internasjonal samanheng, er fenomenet langt eldre. Lesarar har lenge gjort bruk av litterære tekstar, også bibeltekstar, til livsmeistring. Dette er ein viktig årsak til at skildringar av eigne kriser og sjukdommar stadig når mange lesarar. I møte med sorg er det ikkje uvanleg at menneske søker opp og les nesten alt som er tilgjengeleg om andre som har opplevd sorg. Kvifor? For å kjenne seg igjen eller i håp om litterær endring? Begge delar, vil eg tru.

Dei siste åra har forholdet mellom litteratur og sjukdom også vore gjenstand for spennande tverrfagleg arbeid. Ei viktig bok i norsk samanheng er Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansens Sykdom som litteratur.13 utvalgte diagnoser (2011). Forfattarane gjennomgår korleis ulike sjukdommar blir framstilt i litteraturen og viser på den måten korleis sjukdom og helse har vore viktige tema gjennom heile litteraturhistoria.

Leseverdig