Bøker

Død, hvor er din brodd?

Kroppen er ikke en velorganisert maskin. Kanskje det beste for oss er å revurdere prosjektet med personlig kontroll over kropp og sinn?

«Jeg er ikke interessert i slike kunstige livsforlengende saker. Husk det!» Min mor på 83 har latt denne typen ­kommentar «slippe» noen ganger de siste par årene. Hun forbereder seg, og oss ­barna, på det uunngåelige. Hun har en ­nøktern tilnærming til livet. ­Hysteriske ­trenings- eller spiseregimer holder hun på lang avstand.Trolig ville hun ha nikket anerkjennende til deler av Barbara Ehrenreichs siste bok om livet, døden og all den viraken legemiddel­industrien, matvare­bransjen og livsstils- og treningsguruer skaper.

Vi blir manipulert og vi blir mer og mer ­selvsentrerte. Og på veien glemmer vi å føle, å leve og å nyte.

Koselige laster

Naturlige årsaker er en ­tankevekkende bok. Det handler om livet, og dets skygge, døden. Den fabulerer rundt ­meningen med livet. Ehrenreich er 77 år ­gammel, og har med andre ord livserfaring så det holder. Døden er ikke lenger et rent teoretisk prospekt. Hun holder seg stort sett unna legekontorer, er fast inventar på et treningssenter, og driver med noe som «sikkert kan klassifiseres som yoga». Utover det spiser hun stort sett det hun vil og koser seg med sine laster, som hun skriver, inkludert alt fra smør til vin. «Livet er for kort til å forsake slike gleder, og ville blitt for langt uten dem».

Enkelt, men komplisert

Dette høres da ­banalt ut, vil du kanskje innvende. Men det enkle er ofte komplisert. Boken, på 242 ­sider, pluss noter, er nesten umulig å oppsummere. Første halvdel er viet til å avsløre vår tids jakt på ­kontroll. Ehrenreich viser oss hvordan helse­vesenet og andre «eksperter» vil at vi skal tilpasse vår livsstil når det gjelder kosthold og trening, samtidig som en voksende «velværeindustri» mater oss med nye tilbud som skal gi oss ro og lykke. Deretter går hun uredd rett inn i biologiens verden og stiller grunn­leggende spørsmål ved kroppens immunitetsforsvar. Hun argumenterer for at til og med de «gode» ­cellene nærmest har en «egenvilje» som ikke alltid ­jobber til vårt beste. Vi vil, med andre ord, aldri kunne få total kontroll over kroppen vår.

Det hele munner ut i det hun selv kaller et «dystopisk syn på kroppen». Kroppen er ikke en velorganisert maskin, «…men et åsted for en vedvarende konflikt på cellenivå». Det hele ender i døden. Det fører til filosofiske funderinger over hva et «jeg» er. Ehrenreich spør: Kanskje det beste for oss er å revurdere prosjektet med personlig kontroll over kropp og sinn?

Ærefrykt for livet

Slik jeg leser boken, ­munner den likevel ut i en enorm glede over å få lov til å leve:

«Man kan tenke på døden med bitterhet eller resignasjon, som et tragisk brudd med livet, og ta i bruk alle virkemidler for å utsette den. Eller så kan man – mer realistisk – tenke på livet som et brudd i en uendelig personlig ikke-eksistens, og heller gripe det som en kort mulighet til å observere og interagere med den levende og alltid overraskende verden omkring.»

Ehrenreich er skarp i sin kritikk av monoteistisk reduksjonisme, og like bitende mot ­opplysningstidens naturfiendlige rasjonalitet. Hun fremstår for meg som en panteist, som ser det guddommelige i alt. Hun deler med oss hennes egne glimt inn i et «besjelet» univers. Da blir ikke døden et skremmende sprang, ut i avgrunnen, men mer en omfavnelse av det vedvarende livet.

Naturen gjennomsyres av ikke-­menneskelige aktører, helt ned på cellenivå, hvor disse ­minste bestanddelene er selvstendige aktører, og oppfører seg som de selv vil. Og det samme skjer innenfor kvantemekanismens domener. Det indre av et proton eller et nøytron viser seg å være besjelet av spøkelsesaktige flimring av kvantefysiske svingninger. Universet er hvileløst, skriver Ehrenreich. Det dirrer og vibrerer.

Solid etos, logos og patos

Barbara ­Ehrenreich er ingen hvem som helst. Hun har en ­solid ­akademisk bakgrunn, med blant annet en doktorgrad i immunologi. Hun regnes som en av USAs ledende journalister og ­aktivister, og er belest, noe som blir tydelig i boka med de stadige, relevante henvisningene til filosofi. Fremfor alt har Ehrenreich gjort et godt stykke ­formidlingsarbeid med medisinsk grunn­forskning. Hun skriver klart og er til tider ­morsom, særlig når hun raljerer over helse­guruer og kjendiser. Enkelte ganger blir det ­nesten stand-up komikk. Oversetter Hege Mehren har levert et lytefritt stykke arbeid.

Ehrenreich er heller ikke redd for å by på seg selv. Hun har hatt brystkreft, og kjenner helse­vesenet fra alle sider. Hun lever opp til det hun selv omtaler seg som, en «myteknuser».

Første Korinterbrev, 15:55 spør: «Død, hvor er din brodd.» Etter å ha lest ferdig Ehrenreichs bok tidlig en søndags morgen, går jeg inspirert ut på min søndagstur. Jeg skal inn i naturen, inn i meg selv, inn i evigheten og altet. Det er å forlenge livet så det holder.

Les mer om mer disse temaene:

Andrew Kroglund

Andrew Kroglund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker