Anmeldelse

Det begynner med kaptein Nicholls’ 160 år gamle nedlagte penis på glass, og et ekteskapsdrama som ender i et mystisk forsvinningsnummer. Etter hvert blir det verre. Atskillig verre. Det blir mørkt, grusomt og snodig, og samtidig foruroligende og hjerteskjærende.

Frastøtende

I anledning Ian McEwans 70-årsdag utgis nå novellesamlingen Første kjærlighet, siste olje som utkom første gang i 1975. Allerede i sin første bok viser forfatteren seg som en eksepsjonell forteller. Fortellemåter og tematikk er gjenkjennbare for den som har lest senere­ bøker. Her er eksistensielle ­dilemmaer, mennesker i ytterkanten av samfunnet, handlinger med dramatiske konsekvenser og en vilje til å bore dypt i det sant menneskelige.

Han viser oss et merkverdig persongalleri. Han tar oss med inn i hodet på mennesker vi ikke ville ønsket å invitere til middag. Han lar oss være øyevitne til frastøtende og uakseptable handlinger. Han skaper et univers befolket med mordere, overgripere og raringer, og suger leseren så langt ut mot tilværelsens ytterkanter at det blir nærmest umulig å ikke kjenne en foruroligende forståelse og sympati med handlinger og holdninger man på en ellers god dag vil betakket seg for å være i kontakt med.