Anmeldelser

Det uutslokkelige livet på jorden

Hadde noen pirket meg på skuldra etter Oslo-Filharmoniens Brahms denne uka og sagt at «denne har jeg bedre på CD hjemme», hadde jeg med ufortynnet irritasjon svart at det tror jeg ikke noe på.

En av de mest markante dirigentene i aldersmellomskiktet i dag - Kent Nagano - gjorde Brahms førstesymfoni til den store fortellingen om sorgen over livet som ikke varer evig og om beseiringen av den slags nytteløse tanker. Oslo-filharmonikerne spilte det litt for sedvanlige sløret av den gamle mester med virtuos kraft, og viste at han er levende som duggen, snart to hundre år etter.

Livets alvor

Johannes Brahms er av dem som «synger» om aftenrøden, det er han best på. Det finnes ikke noe vakrere enn en adagiosats av Brahms. Det finnes heller ikke en større lengsel etter liv og en protest mot tidens tøv og ignoranse overfor livets alvor - han «snakker» sant og er slik sett en av tidenes store, en av dem vi «skjønner» best, én av oss. Alt vi har kjent en flik av, finnes hos Brahms.

Høst eller vår, de fleste vil si høst om Brahms musikk. Denne kvelden var det høst, sommer og vår i en eksplosiv blanding – årstidene lest i nettopp den rekkefølgen. Det vanvittige racet Nagano fikk opp i sistesatsen, har jeg vel etter atskillige år med utallige utgaver av Brahms førstesymfoni, ikke hørt maken til. Det har jeg sikkert, men på andre måter – og i øyeblikket er øyeblikket nå én gang øyeblikk, det forrykende spillet og forståelsen av strukturer og Brahms svulmende melodier, satte seg i kroppen, antakelig som en evigvarende næring.

LES OGSÅ: Det var fotballarenatilstander da Oslo-filharmoniens Klaus Mäkelä viste hva han var god for

Glødende halvtime

Før dette, en glødende halvtime med den tyske fiolinisten Veronika Eberles såre jugend-tolkning av Alban Bergs fiolinkonsert, til minne om en «engel», Alma Mahlers datter Manon, som døde av polio, 18 år gammel. Den kan tolkes abstrakt, naturligvis, i sedvanlig tolvtoneatmosfære, men den kan også spilles – slik Eberle med et så sterkt festet «blikk» på det som gikk foran, Brahms' tid, at grensene forsvinner og fiolettdype toner smyger seg ut av instrumentet, tilbakeholdt og følelsesrikt. Nesten ikke til å «berøre».

Hva var det som egentlig skjedde, her? En oppvåkning. Et vel av energi utløst av en snart 200 år gammel mester «berørt» med ytterst årvåkenhet og også en sang om livets sorgfulle tider.

Dette husker vi.

---

Verker av Johannes Brahms, Richard Wagner og Alban Berg

  • Veronika Eberle (fiolin), Oslo Filharmoniske Orkester, dir: Kent Nagano.
  • Oslo Konserthus, 5. mars 2020.
  • Neste konsert: Vasily Petrenko dirigerer Oslo-filharmonien i blant annet Stravinskys Vårofferet. Denis Kozhukin er solist i Scriabins pianokonsert.

---

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser