Bøker

Denne helten trenger vi

Øyvind Torseters tredje bok om den hengslete karakteren Mulegutten bringer oss lukt inn i storpolitikken.

Det meste kan ordnes med tape, superlim og universalspray. Samt enfoldig vågemot. Bli kjent med Mulegutten!

Øyvind Torseter er på drøye ti år blitt en av Norges mest anerkjente bildebokskapere, siden det begynte nærmest på topp med BolognaRagazzi Award i 2007 for bildeboka Avstikkere. Siden har det bare rent inn med priser. For den første, Mulegutten, mottok han i høst Deutscher Jugendliteraturpreis. Og nå er den tredje boka om denne storsnutete, men ellers temmelig beskjedne karakteren her: Altmuligmannen.

Fri

Det er morsomt å se utviklingen av bøkene om Mulegutten, fra Torseter i første bok holdt seg godt fast i norske folkeeventyr, via bok nummer to der han skjelte til den store klassikeren Ulysses (Mulysses) med gresk mytologi i bakgrunnen og til han nå er helt fri. Boka heter kort og godt Altmuligmannen og i den grad han skjeler til andre verk, er det thrillersjangeren.

Storpolitikk

Mulegutten er nemlig blitt altmuligmann for selveste Presidenten. Det er morsomt å følge altmuligmannen på jobb og se hvilke trivielle utfordringer som må løses, og hvordan det meste lar seg fikse med veldig enkle midler. Slik viderefører Torseter den godmodige og jordnære hovedpersonens karaktertrekk, som vi ble sjarmert av i første bok, som Askeladdens alter ego.

Han har riktignok ambisjoner (slik jo Askeladden også har), men han jobber trofast og trutt mot målet uten juks.

Spenningen kommer inn i boka når det dukker opp en dobbeltgjenger som raner til seg Muleguttens identitet og jobb for å få tak i Presidentens koffert – den med knappen i, som kan utslette verden. Dobbeltgjengeren er på jobb for en fiendtlig inntrenger og det blir Muleguttens oppgave å forhindre katastrofe.

Sobert og treffsikkert

Men kan nå dette være noe for barn? Ja, faktisk. Torseters rolige fortellerstil og lune humor gjør at boka snakker til folk på hver deres utviklingstrinn. Aldri har jeg sett et ran bli framstilt så fredelig. Likevel stiger pulsen hos leseren. Det er spesielt fint med tanke på barn, som ofte blir tilbudt kulturuttrykk med mye støy både visuelt og lydmessig.

Denne boka er en blanding av bildebok og tegneserie, med hovedvekt på førstnevnte. Teksten er skåret til beinet – enda renere og mer avklaret enn i de to foregående bøkene. Fargebruken er sober, strekene så treffsikre at følelser og karaktertrekk kommer fram med bare små forskyvninger. Den første boka var mer rufsete i preget, noe som for så vidt passet godt til eventyrsjangeren, men den rene, klare formen Altmuligmannen har fått, står seg bedre. Denne karakteren og den fortellerstilen Torseter har utviklet, fortjener å dyrkes videre!

Prisverdig er det også at alle bøkene har ulikt format. Det sier noe om at dette ikke er et prosjekt der salgsavdelingenes ønske om strømlinjeforming har seiret over det kunstneriske uttrykket.

Vi trenger Mulegutten i vårt heseblesende samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker