Den enkleste vegen

Det er befriende å tenke at munken og den kjente meditasjonslederen Laurence Freeman – leder for The World Community for Christian Meditation gjennom 25 år – nøyer seg med en liten bok på 50 små sider når han vil si oss noe om stille bønn. Han sier det selv i en «programerklæring: «Det er enkelt å meditere. Derfor kan man lett gjøre det mer komplisert enn det er. Boken peker på en enkel vei å følge». Enkelt og greit: Hvis en kan oppmuntres til faktisk å meditere i stedet for å tenke på å gjøre det, er det bra.

Fri oss fra følelser

Mange syns det er vanskelig, noen har prøvd og mislyktes, prøvd og mislyktes, igjen. Det er fint, da, å møte noe så upretensiøst og likevel klirrende fast som dette lille heftet. Det er rart med det, for mye «følelser» i en bruksanvisning overvelder og skremmer. Freeman ber oss i det hele tatt å vokte oss for de flyktigste «følelsene» - for meditasjon har med tydelighet å gjøre, noe klart som opplyser sjelen, ikke døyver den i følelser. Han vil heller hvile i en klarhet.

Sorterer godt

Bare en sorterende ting som denne: «En meget gammel definisjon av bønn er 'å løfte hjerte og sinn til Gud'. Hva er så 'sinnet' og hva er 'hjertet'? Sinnet er det som tenker – sinnet stiller spørsmål, planlegger, bekymrer seg, fantaserer. Hjertet er det som vet – hjertet elsker. Sinnet er til stede for kunnskap, hjertet for kjærlighet. Vår tankestyrte bevissthet gir etter hvert etter og åpner seg for hjertets kunnskap, som er en rikere form for kunnskap. Kjærlighet er total viten».

Også i Norge

The World Community for Christian Meditation ble dannet for å fremme og formidle meditasjonspraksis på en «sunn» måte. Tegnet på at det har lyktes, er at nye meditasjonsgrupper dannes over hele verden etter WCCMs mønster – også i Norge. Folk møtes ukentlig og støtter den enkeltes daglige arbeid med den indre pilegrimsvandringen.

Boken er eksemplarisk klart oversatt av Anne Breirem Jacobsen, Tone Mjåvatn og Åse Anna Markussen.