Danseskildrer koronakarantene med ekte familiemedlemmer på scenen

Det er likevel rammene rundt åpningsforestillingen, snarere enn det kunstneriske innholdet, man blir mest grepet av når We are better now? setter en strek for pandemi-nedstengingen av Operaen.

En ny arena på huset tas i bruk i anledning begivenheten. Nærmere bestemt øverste del av taket, med utsikt til sjøen så vel som Holmenkollbakken og et fugleperspektiv på resten av hovedstaden. Med hjemme-karantenen friskt i minne, er dette rammer rundt dansen som føles forfriskende annerledes.

Værgudene spilte på lag med verdenspremieren og får det hele til å føles som en unik opplevelse, før stykket i det hele tatt har rukket å begynne. Her blir den lune kveldssolen et naturlig supplement til lyssettingen. Og med årets første tropenatt i vente, kan vi benke oss opp sommerkledt – fortsatt med én meters avstand – men likevel med følelsen av å sitte samlet. Samme dag som nye smittevernregler tilsier at 200 stykker kan være sammen, stilner Operaen de sterkeste abstinensene våre etter «togetherness».

LES OGSÅ: Når Randi Stene tar over landets ­nasjonale opera, vil hun styrke operamiljøene i hele landet

Tosomhet

Allerede i stykkets tittel aner vi pandemien som et bakteppe for det hele. We are better now? tar utgangspunkt i dansernes egne historier denne helt spesielle våren. Scenograf Even Børsum plasserer hverdagens rekvisitter på taket. En seng, en kontorpult, et strykebrett og en lenestol. Mer skal ikke til før vi kastes inn i de ulike leilighetene og livene til danserne foran oss. Her er paret som skulle giftet seg i Australia, men ble nødt til å avlyse og får en forsikringssmell i fleisen. Vi møter tenåringen som er full av drømmer, men må leve klaustrofobisk tett på moren mens fremtiden er satt på vent. Her er kjærestepar med hjemmekontor og karanteneliv som går på tosomheten løs, og som gjør noe med relasjonene både for de nyforelskede og de som allerede har hatt et langt samliv.

Smittevernsregler der nærkontakt på scenen kun er lov hvis man er i en relasjon, gir et dokumentarisk sting til forstillingen. Parene som virvles inn og ut av hverandres favntak, som skyver hverandre bort i det ene øyeblikket og lener seg varsomt mot hverandre i det neste, er kjærester i virkeligheten. Mens den talentfulle tenåringen Erle Østraat har med sin egen mor som debuterer bak et strykebrett på Operaens tak, har Nasjonalballettens Samantha Lynch med seg samboeren som til daglig jobber som kredittanalytiker. Det er i roller der de ikke trenger å ta et eneste dansetrinn, men som likevel gir en spennende autensitet til de små epistlene som utspiller seg på scenen.

VÅRT LAND MENER: Selv om kulturarbeideres selvoppfrelser gjør inntrykk, må vi som kan nå begynne å betale for innsatsen deres igjen

Etterlengtet

Stykket bærer likevel preg av at det har blitt til i en fei, og med de begrensinger vi fortsatt må forholde oss til. Mer enn at de dansetekniske prestasjonene varierer noe, er det mangelen på store koreografiske øyeblikkene som skuffer mest. Som om man ikke har hatt tid til å gå i dybden, men formidler dansen med en litt for stilisert avstand til temaene som tas opp.

Sterkest inntrykk gjør likevel Shaakir Mohammad - opprinnelig fra Brooklyn, New York - som her danser med dyp hjemlengsel. Den eneste av kveldens utøvere som er helt alene på scenen. Pandemien gjør at han ikke kan reise hjem til familien som lever i et koronahelvete vi ikke har vært i nærheten av i Norge. Pluss på en honnør til George Floyd, der stemmen fra de fatale minuttene før han ble tatt livet av, bakes inn i den nykomponerte musikken. Slik klarer regissør Marit Moum Aune å skape øyeblikk som treffer og en forestilling som tidvis føles høyst aktuell. Kunsten tar ofte for seg fortiden, fantasien eller fremtiden, men midt i mellom ligger en tidsluke som heter samtiden. Og som altfor ofte blir forbeholdt nyhetssendinger, demonstrasjonstog og politikk. We are better now? er et etterlengtet kunstnerisk forsøk på å se samtiden.

---

We are better now?

• Ballett, danses på taket av Den norske Opera & Ballett, 15.–17. juni 2020
• Av: Marit Moum Aune
• Medskapende dansere og deres familiemedlemmer: Grete Sofie Borud Nybakken, Douwe Dekkers, Samantha Lynch, Michael-Marco Simonsen, Alex Cuadros Joglar, Silas Henriksen, Shaakir Muhammad, Erle Østraat og Anne Østraat. Scenografi: Even Børsum
• Musikk: Joey McNamara, Colleen, Bette Midler og Seigmen

---