Danser seg fri på Operaen

En kropp alene på scenen i nesten en time, bare med en videovegg å lene seg til, det krever sin mann. Det var da også sekvenser der man fikk følelsen av at det gikk litt på tomgang, men for det meste var vi helt med.

Overgrep

Vi visste at utgangspunktet var vold, religion, kjærlighet og frigjøring, for det sto i programmet. Og etter forestillingen, da danseren Bouziane Bouteldja deltok i en scenesamtale med den norske programlederen Noman Mubashir, fikk vi vite at han hadde vært utsatt for et seksuelt overgrep i 10 års-alderen. Det skjedde da han var på besøk i foreldrenes hjemland Algerie. Selv er han født og oppvokst i Frankrike, og han har i voksen alder forlatt sin muslimske tro, noe som har ført til drapstrusler, men også til opplevelse av frihet.

LES OGSÅ: Forventninger står for fall

Tøffeste

Dette gjenspeiler seg i forestillingen som Bouteldja både har koreografert og selv danser. Man ser både skam og forknytt lovmessighet i bevegelsene. Blant det tøffeste er noe som ligner stilisert dans som gir assosiasjoner til nesegrus kneling slik muslimene ber. Den framføres fragmentert og med ilter motstand i de harde bevegelsene. Musikk med tung, insisterende rytme følger ham. Lyset faller bydende inn fra venstre og skaper skarpe konturer og speilbilder av danseren i det skinnende blanke, svarte scenegulvet. Det er ingen god situasjon som skildres. Men tittelen Reversible henspeiler på at det finnes mulighet for oppreisning og ny start, selv etter at fryktelige ting har skjedd. Det er en god grunntone for det hele. Han viser hvordan dansen kan gjøre fri.

Hip-hop

En «vegg» av hengende, tynne tråder avgrenser scenen bakerst. Den utnyttes effektivt ved ulik lyssetting og bruk av røyk og luft. Lyset utgjør i det hele tatt en svært viktig del av forestillingen. Det utvider rommet og gir danseren motstand og kraft i form av skyggene som oppstår, og måten det lar ham spille opp mot videoarbeidene som vises på bakveggen på. Det er en kompakt liten forestilling om aktuelle tema. Og det er inntrykksfullt å se hvordan Bouteldja makter å uttrykke både styrke og følsomhet gjennom sine bevegelser på scenen. Flere av dem røper at han har sterke bånd til hip-hop-tradisjonen. Det slutter ikke å fascinere hvordan man kan danse med kroppen parallelt med gulvet og hvile all tyngde på bøyde armer. Og når dette speiler seg i gulvet, blir det ganske tøft.

LES OGSÅ: Nasjonalballetten UNG er en livskraftig avlegger

Gedigen bølge

Videoarbeidene som vises på bakveggen bidrar til det drømmeaktige preget som også den elektroniske musikken skaper. Og bildene gir en mektig slutt, når en gedigen bølge favner danseren. Det blir som en dåp, og resultatet er en ny start. For Bouteldja er det dansen som har gjort frigjøringen mulig. Det er dansen som har bygget ham opp slik at han i dag kan reise omkring og formidle tanker om selvrespekt og respekten for andre. Kanskje er det ikke den mest imponerende dansekunsten teknisk sett, men den viser hvordan denne kunstformen er egnet som en viktig måte å tolke og bearbeide verden på.

At han kom til Oslo, skyldes det gode samarbeidet Den Norske Opera og Ballett har med TrAP (Transnational Arts Production) om å bringe ny, internasjonal scenekunst til byen vår. Det er et spennende tilbud som verden trenger mer av i disse tider.