Bøker

Dahle og Nyhus skrur på lyset og rensker luften

Hvordan kan man snakke med barn om kjønnsidentitet? Og hva når det plutselig dukker opp en fremmed mann hos mamma og meg?

«Olli er Olli, sier pappa. For pappa bestemmer det, at Olli er Olli. Det er bare et navn.»

Slik begynner boka Ollianna. Gro Dahle har det ikke med lange innledninger. Hun flerrer temaet åpent, skrur lyset på og skriver det hun ser. Og hva ser hun, etter at hun har observert en far som later til ikke å ha særlig følsomt nærvær overfor sønnen sin? Hun ser at hans påstand er blind, og setter umiddelbart Ollis egne opplevelser i fokus: «… navnet er som en stram, stram genser, en altfor liten jakke, som altfor små sko, en altfor kort seng, et for lite rom, for lavt tak, for trangt, klarer ikke å strekke seg ut, rette seg opp, være seg selv. Seg selv?…»

###

Skildrer smerten

Slik maner Gro Dahle situasjonen fram for oss. Det holder ikke med ett bilde, hun dundrer på med hele assosiasjonsrekka.

Og det funker.

Jeg kjenner umiddelbart på en klaustrofobi og den bare vokser ettersom Dahle skildrer hvordan Olli i ulike situasjoner støter på negativ respons på følelsene sine – inklusive speilbildet: «Speilet lyver, og speilet vil ikke vise Olli slik Olli opplever seg selv. Speilet viser bare Olli utenifra».

Så når det et stykke ut i boka skjer et vendepunkt, der Olli opplever å bli sett for den hun føler seg som, oppleves det som en stor lettelse.

Da blir jeg klar over hvilken smertefull spenning jeg har sittet med. Utløsningen skaper håp. Det finnes en løsning.

På sitt beste

Her har vi Gro Dahle på sitt beste. Hun er en forfatter som fullstendig fryktløs går inn i de vanskeligste tema og leder oss gjennom og ut på den andre siden, der vi opplever at troll sprekker i sola. Søkelys renser lummer luft.

I dette konkrete tilfellet kan boka tjene to gode hensikter. Den er for det første en fortelling der enkelte barn kan finne anerkjennelse, slik at de ikke føler at de er helt alene i verden med utfordringene sine. Dernest er den god for voksne som trenger noe å holde seg i hvis de vil snakke med barn om det vanskelige temaet kjønnsidentitet.

Man kunne også legge til at gitt Gro Dahles poetiske språk, er boka en nydelig vei til å oppleve at virkeligheten ofte er mer mangslungen enn den virker ved første blikk. Dette er det sjelden feil å reflektere over, og gjør at boka kan interessere flere enn de som ikke føler seg helt hjemme i kroppen sin.

Svever mykt

Bildene i Ollianna er laget av Kaia Dahle Nyhus. Ja ikke bare det, hun har også skrevet teksten inn i bildene og på den måten sikret et usedvanlig godt helhetsinntrykk. Her er ingen stygge, hvite bokser med tekst klasket inn i illustrasjonen. De svever mykt fra side til side, innhyllet i massevis av korte streker, nesten som pels. Dette er umiskjennelig Kaia Dahle Nyhus. Hun har etter hvert mange bildebøker på samvittigheten og har utviklet og skjerpet sin helt egen stil.

Måten hun framstiller Olli på, er følsom, selv om figuren har en ganske omtrentlig kropp. Hun går tett innpå og legger vekt på å få fram Ollis indre smerte, som hun lykkes godt med.

Tyter ut av bildet

I bildeboka Fremmed mann har Kaia Dahle Nyhus ansvar for både tekst og bilder. Den har også disse strekene som gir en følelse av pels, og kropper med hovedvekt på formidling av stemning og følelser. Direkte overveldende er det når hun introduserer den fremmede mannen, som mamma kaller Morten og som etter hvert skal bli en del av den lille familien. Han er så diger at han tyter ut av bildet og det er lett å forstå at barnet, som forøvrig ikke er klassifisert som hverken gutt eller jente, syns han er fullstendig malplassert.

Barnets synsvinkel er at familien er komplett allerede, men mamma vil altså gjerne ha Morten inn.

Spenningen i «Fremmed mann» dreier seg om hvorvidt en familie på to kan bli til en familie på tre uten stor dramatikk. Det viser seg fullt mulig, selv om mors nye kjæreste i starten blir framstilt i overkant dyster.
Spenningen i «Fremmed mann» dreier seg om hvorvidt en familie på to kan bli til en familie på tre uten stor dramatikk. Det viser seg fullt mulig, selv om mors nye kjæreste i starten blir framstilt i overkant dyster. Foto: Kaia Dahle Nyhus.

I overkant dyster

Det er med andre ord en temmelig vanlig situasjon som er skildret her. Spenningen dreier seg om hvorvidt en familie på to kan bli til en familie på tre uten stor dramatikk. Det viser seg fullt mulig, selv om Morten i starten blir framstilt i overkant dyster. Det er kanskje slik det oppleves fra et barns perspektiv. Når man er prisgitt andres avgjørelser og hjelp, kan man sikkert bli nokså klamrende til status quo og se alt nytt som truende.

Begge disse bøkene er gode å ha på fanget når man vil snakke med barn om vanskelige saker. Tekstlig ligger fortsatt mamma Gro et hestehode foran Kaia, men datterens evne til å formidle inntrykksfullt i bilder er uomtvistelig.

LES OGSÅ:

Grytten tek små born sine spreke innfall på kornet

Husker du Josef? Ikke han som elsket Maria, men han andre

---

Bok: Barn

  • Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
  • Ollianna
  • Fremmed mann (Kaia Dahle Nyhus)s
  • Cappelen Damm 2020

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker