Bobbie Gentrys minnealbum fra sør gjenutgis

Den svenske forfatteren Göran Tunström sa en gang i et intervju noe slikt som at et problem i en del nyere litteratur var alle hovedpersonene som gikk rundt i storbyen og hadde vondt i magen, uten røtter, uten forhistorie og uten sosiale og familiemessige forhold som satte livet og tankene, eller magevondtet, deres inn i en forklarende sammenheng. Det er vanskelig å tro på slike personer, rett og slett. Derfor la han handlingen i alle bøkene sine til det lille stedet Sunne i Värmland.

Spasere rett inn

Men man kan også snu litt på det, og si at ganske mange kunstnere har som sin største fortjeneste at de har greid å skape en sammenhengende diktet verden av hjemregionen sin, en som mennesker kan leve seg inn i og se for seg uansett om de selv bor i en helt annen kultur eller lever et liv helt forskjellig fra personene i kunstverket.

En av de som har gjort noe slikt i musikken, og presentert en verden man bare kan spasere rett inn i, heter Bobbie Gentry. Hennes andre album, The Delta Sweete fra 1968, ble før helga gjenutgitt i en forseggjort deluxe-utgave. Plata har blitt omtalt som en av de store, men også litt underkjente utgivelsene fra 60-tallet.

LES OGSÅ: Bergensbandet Evigheten klarer å låte nytt og annerledes, ved å minne om norsk kristenpopstil fra 70-tallet

Selfmade fra deltaet

Konseptalbumet om oppveksten i Chickasaw County i Mississippi kom bare et halvt år etter debuten An Ode to Billie Joe. Plata vitner kanskje om at du kan ta jenta ut av Sørstatene, men ikke Sørstatene ut av jenta, men først og fremst om en kunstner som gjør mytologi og allmenngyldig diktning ut av stoffet som ligger en aller nærmest. Tittelen viser muligens lekent til en som Gentry selv, en skjønnhet fra deltaet, men også at det er en suite musikalsk sett, der en låt går over i den neste på et litt uvanlig vis for 60-tallets hit-verden.

Noe av det varig fascinerende ved The Delta Sweete er at det ikke et sekund føles ut som om Gentry er begavelsen som reiste ut og kom tilbake for å lage et verk om røttene sine fra en ny, opphøyd posisjon. Fortellingene og skildringene av livsforholdene er genuine, det musikalske språket likeså. Samtidig er plata original på den drømmende måten bare 60-tallet kunne være det, og besitter, i likhet med for eksempel musikken til en annen southerner, Glen Campbell (som hun senere jobbet med), en type popkvalitet som løfter den ut og opp. Gentry spilte selv et stort antall instrumenter på albumet og har skrevet åtte av de i alt tolv låtene. Men både før, her og senere skulle hun også oppleve at andre ble kreditert for mye av det som strengt tatt var hennes egen kreative regi. Man kunne for eksempel ikke ha noe av at en artist selv produserte platene i industrien slik den var på den tiden.

Stjernemusikere

Bobbie Gentry opplevde stormsuksess med historien om Billie Joe McAllister som hoppet fra Tallahatchie Bridge i tittellåta på debuten Ode to Billie Joe. En vanvittig sterk fortelling, et magevondt om man vil, plassert inn i et lokalsamfunn med bomullsplukking, høysanking og eplepaier, holdt i et antydende, indirekte språk og framført med bronseklang i kassegitaren og forsiktig stryk. En masse mennesker møtte opp da Bobbie Gentry kom tilbake til Mississippi for første gang etter at låten ble nummer 1 på listene, og dagen ble kalt «Bobbie Gentry Day». Senere ble det til og med laget en film som forklarte hvorfor Billie Joe hoppet fra brua. Til sammenligning ble derimot oppfølgerplata ingen tilsvarende kommersiell suksess, til tross for at den i motsetning til de raskt videreforedlede, akustiske demoene på debuten, var mer ambisiøs i instrumenteringen.

Hal Blaine fra Wrecking Crew, backingbandet som spilte på tusenvis av innspillinger i perioden, trakterer trommene, James Burton, som senere ble Elvis' gitarist, er med, og det samme er strykerarrangøren Jimmie Haskell, som hun jobbet med på Ode to Billie Joe. Vestkyst-jazzeren Shorty Rogers er også av dem som bidrar til det ekspanderte soundet. Mye av musikken, som for eksempel åpningen «Okolona River Bottom Band» springer ut fra den type slengete, støvete country-blues med blåsere som The Rolling Stones straks skulle lengte seg blå etter. Men samtidig er det mye mer, for eksempel ikke så rent lite humor, en dæsj varietéteater, men også et lett, bortdrømt flor av psykedelia, pop og litt soul.

LES OGSÅ: En annen glemt soul-legende, Cordelia Baker, døde i vår. Ole Johannes Åleskjær minnes tidenes beste souløyeblikk

Balladestorhet

Det er sjelden man hører kulere jordfarget groove, men platas soleklare høydepunkter i mine ører er likevel balladene, der Gentrys mørke stemmeklang, om den er en bred kullstift eller svart fløyel, markerer en stor, guidende linje å fiksere på. Den lille «Mornin’ Glory» skildrer hverdagslykke hos to elskende som er i ferd med å våkne opp og entre en ny dag. Hvor har man før eller siden hørt en vokal som denne, med Gentry gjespende inn i et ord her, trekkende ut en stavelse på lange, morratrøtte stemmebånd der? Avsluttende «Courtyard» er skoleeksempel på den type tilbakeholden fortellerkunst Gentry er en mester i, i det hun tegner opp håpet om at den store kjærligheten skal bygge en fredfull gårdsplass til henne, slik han har lovt. Den lille linja om at han «ville hvis han kunne» er nok til å vende alt, og drømmen blir til en av de «illusions of all I’m living for».

Min egen bestefar kjøpte seg munnspill på postordre i Select-katalogen på sine eldre dager, etter at han ikke greide å spille gitar mer. Han snakket mye om at noen hadde fortalt at det borte i Mississippi skulle finnes en helt himmelsk form for musikk. Om det var Gentry han snakket om, er vel ikke sannsynlig, men det er uansett enorm mye god delta-musikk å hente her. Hele hennes historie på Capitol Records ble samlet i bokssettet The Girl From Chickasaw County i 2018. Den nye deluxe-utgaven av The Delta Sweete kommer med stereo- og monomikser, instrumentalversjoner og ikke minst et skjønt bonusspor i tidligere uutgitte «The Way I Do». Denne skissen i demoform ble sluppet på single tidligere i sommer. For også dette hører med til historien: Etter syv plater, og siden en suksessrik rekke med Las Vegas-show, sluttet Gentry å opptre mot slutten av 70-tallet, og trakk seg helt ut av rampelyset straks etterpå. Å høre Gentrys stemme over kassegitar på en ukjent demo som i tillegg bar kimen til en storsang i seg, føltes derfor nesten som en liten sensasjon.

---

The Delta Sweete

• Gjenutgivelse av Bobbie Gentrys album fra 1968
• Singer-songwriter/country/pop
• Capitol/UMe

---