Hva det opprivende bruddet som preger Vektlaus konkret handler om, går ikke frem av sangene - og det er heller ikke viktig. Det er måten Geilo-gutten beskriver følelsen av å miste noe han var overbevist om var det beste som hadde skjedd ham, som gjør det så sårt, sant, gjenkjennelig og universelt. Der debutalbumet avsluttet med at han som 19-åring la hjembygda bak seg for «å bli noko stort», fortsetter andrealbumet med et brutalt møte med voksenlivets harde realiteter. Viktigere enn å bli noe stort, er det å nå og håndtere føelselsen av å ha blitt forlatt.