Anmeldelser

Benjamin Åbergs orgeltoner var balsam i oktobernatten

Tre barokke orgelkonserter ble torsdagskvelden stedet for deilig å trekke pusten i et festivalprogram haglende tett med godt, «grovt brød».

Bilde 1 av 2

I dagens gjenbrukstider kan vi musikalsk sett gå til barokken, hvor ordet «bærekraft» ikke eksisterte (så vidt jeg vet), men hvor man brukte det man hadde, ikke bare én gang, men flere. Eksemplifisert under konserten: Hovedverket – Bachs mest berømte, alvorlige og vevende tette d-moll-konsert for orgel og strykere, ble laget for cembalo. Nei, det vil si, den var tasteutgaven av en tidligere fiolinkonsert. Og mye av konsertens materiale finner vi igjen i et par av Bachs kantater, senere. Som også i Händels B-dur-konsert – til dels omgjort fra en av komponistens tidligere konserter for orkester, med et velbrukt tema av kollega Gottlieb Muffat, på lån.

LES OGSÅ: Daniel Roth spilte til drønnende jubel og smellvakker orgellyd mot veggene i Paulus kirke under Oslo orgelfestival

Balsam i oktobernatten

Men poenget, den svenske organisten Benjamin Åberg og en slank utgave av eliteorkesteret Barokkanerne ga oss det vi trengte – et pust i bakken og balsam for sjel og sinn, mens oktoberregnet viste sin rauseste side, utenfor. Åberg satte fart i sakene, han er en «effektiv» organist, godt ment. Ingen unødige følelsesutglidninger, men rett på, tindrende klart registrert med lyskast gjennom orgelmassen. Barokkanerne – som tidvis nok led balansemessig «skipbrudd» i møte med et allmektig orgel – spilte, som vanlig, med innforstått suverenitet og en helt naturlig, organisk oppfatning av hvordan barokk låter, når tingene er som mest gjennomtenkt og utprøvd.

LES OGSÅ: Trenden snur – orgel er populært blant unge igjen

Mangfoldig utgave

Det er klart, kveldens utfordring og høydepunkt var et av Bachs viktigste verker, konserten i d-moll – den krever et spesielt åndedrett, en særlig ro og en langsiktig strategi. Hvis ikke slingrer det til høyre og venstre. Det var fint, veldig fint. Fast hjerterytme i bassavdeling og cembalo, ga orgel og strykere – nydelig ledet av fiolinisten Huw Daniel - mulighet til å portrettere viljen i musikken, en halvtimes utdrag av livets uendelige små biter, som i mangfoldig utgave utgjør det vi kaller «tilværelsen».

LES OGSÅ: 'Digitalt orgel er et svik mot menigheten'

Godt for oss

Det er jo litt underlig, dette med orgelkonserter – ble ikke orgelet tatt i bruk, nettopp på grunn av et spareprogram (som det heter i politikken), det ble for dyrt for kirke og fyrster og holde seg med orkestre? La gå, ingen regel uten unntak. Bra for oss som var der torsdag.

---

Oslo orgelfestival

  • Margaretakyrkan, Oslo, 10.10.2019
  • Benjamin Åberg (orgel) og Barokkanerne.
  • Musikk for orgel og strykere av Antonio Vivaldi, Georg Friedrich Händel og Johann Sebastian Bach.

---

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser