Teater

Beksvart komedie

Det er gøy, men det gjør bare vondt. Leketøyforestillingen Herr Marmelade er nådeløs mot voksne.

Kledd i ballerinablått bader Lucy i et hav av dukker og bamser før publikum får satt seg. Skuespiller Sara Khorami kan ikke skjule at hun er en voksen, men hennes frydefulle latterhikst og fingringer med tyllskjørtet er nok til å lure oss. Hun er fire år, selv om leken hun har full regi på er en voksenverden i grell utfoldelse.

Når barnevernet forskanser seg bak taushetsplikten, tenker jeg noen ganger at det er godt vi slipper å vite hvor mye vondt vi voksne kan gjøre våre barn. Den amerikanske dramatikeren Noah Haidle har skrevet en tekst som kanskje gir oss gløtt inn i arkivhistorier der barna både får altfor lite og altfor mye av de voksne.

Beksvart komedie

La oss inderlig håpe at fireåringer slipper å gå rundt med en Herr Marmelade i hodet, kokain- og pornoavhengig sadist som han etter hvert viser seg å være. Marmelade er nemlig Lucys «Skybert» om vi holder oss i Albert Åberg-universet slik musikken i forestillingen hinter til. Herr Marmelade er kledd i forretningssort med stresskoffert fra 80-tallet. I den har han et leke-teservice som han kan dekke på med når han er hjemme hos den dypt ensomme Lucy.

Lucys mor (Ulrikke Hansen Døvigen) skal ut på byen igjen og har ordnet med at nabojenta Emily (Heidi Toini) sitter barnevakt. Lucy synes Emily lukter vondt, og fireåringen spør tenåringen direkte om hennes seksuelle erfaringer. Emily har med seg sin kåte kjæreste George, og lite er skjult for barnet. George har glemt sin fem år gamle stebror Larry (Rolf Kristian Larsen) på trappa. Begge Larrys håndledd er bandasjerte etter et selvmordsforsøk.

LES OGSÅ: Mysterier hugger seg fast og fillerister deg

Selvmord

Møtet mellom de to barna er forestillingens skjøreste, vondeste og vakreste scene. Når de deler erfaringer om ensomhet og samtidig snakker om selvmord, oppstår det teaterøyeblikk som det ikke finnes beskyttelse mot. Det er heldigvis ikke sant det vi er vitne til, og likevel så sant?

Og det skal bare bli vondere. Trekantforholdet som oppstår når Lucy leker voksenlek med Larry, fører til et oppgjør der Lucy velger Herr Marmelade – og «full pakke». Når mor til slutt kommer hjem, blir vi påminnet om at det hele har utfoldet seg i barnets fantasi. I det er det ingen trøst.

Dyktige

Det er ikke første gang Ola G. Furuseth spiller en ufordragelig type. Her gjør han det så nakent at det gjør vondt. Espen Reboli Bjerke gir foruroligende nærvær til rollen som Herr Marmelades personlige assistent. Han er voksenofferet for marmeladebrutaliteten. Ulrikke Hansen Døvigen har ikke mange øyeblikk, men bruker dem til presist å avsløre voksen likegyldighet.

Livet er ikke noe barneskirenn. Derfor er det godt at skuespillere kan leke avslørende voksenleker for oss slik at vi slipper. Forestillingens eneste unødvendige scene er paradoksalt nok den der Larrys to lekefigurer bryter inn i forestillingen. Den er jo bare på lek.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater