Film

Barnlig blikk på fiskeindustrien i Tungeskjærerne

Dokumentaren Tungeskjærerne viser niåringen Ylva utforske torskehoder og skarpe kniver, helt uten innblanding fra de voksne.

Tungeskjærerne er en film om barnearbeid. På Myre i Vesterålen brukes nemlig barn helt ned i seksårsalderen som arbeidskraft i fiskeindustrien. Dokumentaren er verken en problematisering eller en forklaring, men en utforsking av vår viktigste primærnæring – sett gjennom øynene til en niåring.

Filmskaper Solveig Melkeraaen er sjøl oppvokst som tungeskjærer. Nå er det hennes niese Ylva (9), som er oppvokst i Oslo og har mest erfaring med sushibarer, sin tur til å lære kunsten. På Myre møter hun Tobias (11), som allerede er dreven i faget. Han proklamerer tidlig at fisk ikke lukter vondt, «det lukta pænga». Selv sparer han til egen båt, og det er ikke så lenge igjen før han har tjent de 50.000 kronene han trenger for å kjøpe den.

Naiv stil

Tungeskjærerne har en naiv og utforskende stil, og vi møter fiskeindustrien med niåringens blikk. Det blir et overveldende første møte, med kasser på kasser med stirrende fiskehoder som slenges opp på samlebåndet så slimet spruter. Ylva får også være en forklarende fortellerstemme i filmen, og det gjør at filmen passer godt til et ungt publikum, som kan bruke niåringens forklaringer som utgangspunkt for egne tanker.

Som voksen seer savner du litt flere fakta servert sammen med fisken. Det blir blant annet nevnt i en bisetning at kommunestyret i Øksnes har bestemt at barn som jobber i fiskeindustrien, skal få 12 timer fri fra skolen. Det hadde vært interessant å vite mer om hvorfor lokalbefolkningen ser på dette som en tradisjon det er viktig å bevare.

LES OGSÅ: Margreth Olin ønsker å forsvare barns frie lek, men framstillingen er i overkant idyllisk.

Arbeid og lek

Det er påfallende at Melkeraaens film har premiere uka etter Margreth Olins dokumentar Barndom. De er beslekta i tematikk, men med to ganske ulike utgangspunkt. Der Olin argumenter for at lek er barnas arbeid, forteller Tungeskjærerne det motsatte: At arbeid nærmest kan være en lek. For Melkeraaen har også et politisk budskap i bunn, hun mener mange barn blir overbeskytta. Her er det unger som omgir seg med skarpe kniver og spisse pigger, men som viser at de tåler ansvaret så lenge de også blir gitt tillit.

Dessuten kan øyeblikket da Ylva får en nystrøken tusenlapp i handa, bare kjøpes for penger en niåring har tjent på egenhånd.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film