Bøker

Baklengs om byråkratiets Noa

Carl Frode ­Tiller fortsetter sitt ideologikritiske prosjekt, men skarpere enn før.

I det du dør, passerer livet ditt i revy, sies det. Tidslinjer oppheves og de mest følelsesladede øyeblikkene trer frem. Med et velkjent filmatisk regigrep ­åpner Carls Frode Tillers nye roman Begynnelser i det jeg-fortelleren frivillig forlater de levendes verden. Han spoler bakover og de viktigste hendelsene i livet til byråkraten og miljøforkjemperen, faren og ektemannen Terje entrer romanscenen baklengs.

Ideologikritikk

Carl Frode Tiller har utgitt seks romaner og mottatt ni litterære priser. Debuten Skråninga var uvanlig sterk, men trilogien Innsirkling er nok mest kjent. Den tegner et kollektivt bilde av hvordan vi lever i det oljemette og stinnrike forbrukersamfunnet Norge har utviklet seg til. Men det ideologikritiske fasetterte samfunnsblikket skildrer også kompleksiteten i nære relasjoner. Med psykologisk innsikt viser Tiller hvordan et liv kan henge sammen, og hvordan våre individuelle liv er filtret inn i hverandre. Begynnelser fortsetter ideologikritikken ved å ta fatt i dagens klimakrise og vever den sammen med fortellingen om et menneskes undergang.

###

At verdens mektigste leder fornekter en katastrofe vi langsomt omsluttes av, kan skape desperasjon hos de fleste av oss. Jeg-fortelleren lever med en latent følelse av endetid. Byråkratiets Noa kaller Terje seg. På et fylkeskommunalt seminar snakker han om at naturens mangfold av arter er i ferd med å dø ut i et omfang vi ikke har opplevd tidligere. Men «først når vi erkjenner at naturen har eigenverdi, og at vi ikkje har rett til å utrydde andre artar – først da kan vi hindre katastrofen. Eg skulle til å fortsette om kva kunne vi lære av religionen når det gjaldt å halde skaparverket heilagt» – men Terje får et blikk fra sjefen som sier at han tråkker langt over grensene for hvor appellerende en byråkrat kan tillate seg å fremstå. Med sitt glødende engasjement kan Terje minne om en av Dag Solstads helter som holder flammende monologer, og overskrider de yrkesrollene de er satt i. Tiller makter å gjøre fylkeskommunal politikk interessant, og stiller spørsmål om lokale tiltak har noen hensikt, når den ­globale klimakrisen overdøves av pseudonyheter som forsumper politikken til et pågående, navle­beskuende show.

Innhentes av mørket

Samtidig er dette en roman om et løvetannbarn. Begynnelser nøster i en rød tråd i forfatterskapet. Omsorgssvikt, rusmisbruk, syke sinn, og alt dette skaper av vonde oppvekster og skrøpelige voksne er nærværende i hele Tillers forfatterskap. Når Terje husker de avgjørende hendelsene i livet sitt, er morens depresjon og selvmedisinerende alkoholisme fremtredende. Oppveksten preges av usikkerhet og at barna må ta omsorgsroller. Mot alle odds klarer jeg-fortelleren både å stifte familie og skape seg en karriere. Alt tyder på at han har rike muligheter for et godt liv. Likevel innhentes han av det samme mørket som plager moren og forlater kona og datteren. For denne leseren fremstår jeg-fortelleren av og til ubegripelig, og trangen til å vite hvorfor Terje handler slik, vokser.

Når fortellingen rulles ut baklengs, scene for scene, blir leseren samtidig oppmerksom på at den ene hendelsen ikke nødvendigvis leder til neste. Tvert imot ser vi hvordan Terje, i hver av de viktige livsavgjørende situasjonene velger. Men noe i ham selv tvinger ham til å velge stikk i strid med egne ønsker. Det klarer ikke Terje å endre. Han er del av en sammenheng han ikke unnslipper og gjentar de handlingene han mest av alt ønsker å unngå. Romanen viser at vi ikke alltid herre over våre liv.

Selvutslettelse

Ligger usynlige mønstre gjemt bak våre måter å handle på? Spørsmålet griper inn i romanens klima- og miljøfokus. Naturens måte å agere på kan ofte forklares lovmessig. Men når vi velger å berike oss grovt ved å forstyrre de finjusterte og sårbare økosystemene i så altomfattende skala som vi gjør i dag, kan naturen slå tilbake på måter vi ikke kan forutse. Sagt med Terjes ord: «folk har ikkje tatt det innover seg enno, men vi lever rett og slett i eit enormt eksperiment». På et vis speiler miljøforkjemperens selvmord vår egen ferd mot selvutslettelse. Terjes samfølelse med det minste og vergeløse, men nødvendige, liv i økosystemet illustrerer at vi er en del av naturen. Ikke herrer over den, som står fritt til å utnytte og misbruke slik det passer oss.

På et annet vis danner klimaengasjementet en motpol til angsten og mørket som konstant truer med å overmanne jeg-fortelleren, og som likevel vinner til slutt. Romanen kan også ses i sammenheng med Skråninga. I den skriver en ung mann innesperret på psykiatrisk avdeling om hvorfor alt gikk som det gjorde. I Skråninga skjer handlingene med langt større grad av nødvendighet enn i denne boka. Begynnelser vekter tydeligere at vi har mulighet til å velge vår fremtid – både personlig og som samfunn.

Etter Begynnelser tviler jeg ikke på at Tiller er en av våre aller beste forfattere. Markerer tittelen en ny fase i forfatterskapet – med et sterkere politisk­ ­engasjement?

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker