Bøker

Bak pannebrasken på bølla

Hvis du vil prøve å forstå hva som foregår oppi hodet til en av disse muskelbuntene som gjør natta utrygg, kan du begynne med Arne Svingens nye bok.

Allerede den første setningen forteller meg at her er jeg på bortebane:

«Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe haka til en idiot.» Her vil jeg få bruk for å mobilisere all min nysgjerrighet på folk som er annerledes enn meg.

Fra virkeligheten

Det er ikke ofte de brutale blant oss kommer til orde. Nylig ble det brudulje i Danmark da avisen Information trykket en kronikk skrevet av en mann som var dømt for å ha drept sin fem år gamle datter. Hele 67 prosent av leserne mente at det var galt å slippe ham til i spaltene. Men debattredaktør Gry Inger Reiter i Information mener at hans kronikk kan gi et verdifullt bidrag til å forstå en handling de fleste avfeier som uforståelig. Det hører med til historien at morderen har sonet sin straff, nå er i arbeid og ikke på noe vis forsvarer drapet. Hans anliggende er å rette søkelys på hva som lå bak at han kunne gjøre noe så grusomt.

Historier fra virkeligheten kan være egnet til å øke vår forståelse for hvordan alt henger sammen med alt. Men man kan også komme langt ved å lese skjønnlitteratur. I bunn og grunn er jo hele poenget med å lese litteratur at man kan komme inn i andres hoder og hjerter. Men det må innrømmes at noen ganger kommer identifikasjonen lettere enn ellers. Fordomsfullt nok antar jeg at du som leser dette, heller ikke er av den typen som går rundt og finner glede i å banke opp folk. Derfor er boka Alt jeg skylder deg er juling viktig for deg.

Rista sjampanjeflaske

Men trolig kan boka også være interessant for folk som er av den røffere typen. Arne Svingen har gjennom sin store produksjon vist at han kan få gutter til å lese og at han har en særskilt evne til å skrive så energisk at han kan dra med seg folk som ikke akkurat regner seg som bokormer. Språket hans er frodig og heftig, ja ofte spruter det energi som en rista sjampanjeflaske. Man må bare smile anerkjennende, selv om det også er vold som skildres. Fordi det er så språklig kreativt. Dialogene er kvast hogget og framdriften er upåklagelig. Med en effektiv bruk av «cliffhangere» er det vanskelig å finne naturlige stoppesteder i boka.

Inn med Silje

I kapittel to får slåsskjempen navn. Han heter Herman og bor i en liten leilighet sammen med mamma og lillesøster. Hjemme er han ikke det minste truende eller voldelig. Vi blir mer og mer nysgjerrige på hvem han egentlig er og hvorfor han har dette skrudde forholdet til vold som han har.

Ei jevnaldrende jente dukker raskt opp i rollegalleriet. Silje er også en svært spesiell karakter. Gjennom samtalene med henne blir Hermans tøffe tankesprang til yppale dialoger. Det er morsomt, men med bitre undertoner og som vanlig i ironiens farvann må man tolke lag på lag. Det hever bokas spenningsnivå. Man føler virkelig at dette kan ta alle mulige og umulige retninger.

Fortellingen går fram i brå byks. Det er sannelig ikke kjedelig, men iblant savner jeg en rød tråd, noe som gjør at jeg forstår meningen med det hele. Er det dette Herman også savner kanskje?

God fisk?

Under veis lurer jeg litt på om jeg kan ta denne hovedpersonen for god fisk. Og den spennende handlingen som males fram, er den ikke litt vel usannsynlig? For samtidig som Herman er forskrekkelig kjapp og brutal på labben, røper tankene hans at han er en svært reflektert gutt. Som når han for eksempel spinner rundt dette med hevn:

«Hevn er et rart ord. Noen gjør noe dumt, og den eneste måten å reagere på er å gjøre noe enda verre. Men folk som føler seg trampet på, er ofte de aller farligste. De gjør hva som helst for å finne fotfeste igjen. Klatre opp på det fjellet som heter selvtillit.»

Jeg har kommet til at jeg kjøper den fisken. Om ikke annet, så fordi jeg her – som erklært – er til de grader på bortebane. Hvem er jeg, en ganske snill kvinne i 60-årene til å fortelle hva som går an inni hodet på en 17 år gammel gutt? Og i alle fall er dette en drivende god fortelling, som til og med har adskillig verdifullt tankegods å bidra med. For det viser seg at både Herman og Silje har opplevd noe som gjør tanken på hevn nærliggende, uten at jeg skal røpe hva det dreier seg om.

Forhindre vold

Kronikken i danske Information viser oss at det finnes refleksjoner også inne i hodene til folk som utøver grov vold. Hvis vi orker å ta inn over oss deres tanker, er vi kanskje ett skritt nærmere å forstå det uforståelige. I beste fall kan vi da handle slik at vold kan forhindres. Ofte dreier det seg om å ta barns smertefulle erfaringer på alvor, så de kan få hjelp til å bearbeide det vonde de opplever. Jeg skal ikke ta stilling i diskusjonen omkring den danske kronikken, men at Arne Svingen her har levert ei bok som er viktig ikke bare fordi den er drivende godt skrevet, er sikkert.

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker