Musikk

Bach tok Luther på ordet

Luther snudde Europa på hodet. Johann Sebastian Bach var med på laget. Samværet «avsløres» i Oslo domkirke tirsdag. Og på ny Cd.

«Uten Bach ville Gud vært en annenrangs figur», sa filosofen Emile Cioran. Blasfemi, naturligvis, men velvillig lest og uten å fraskrive Gud humor, går det an å skjønne.

Det blir mye Luther i år, dermed mye Bach også. Bach – 200 år etter Luther – personifiserte Luthers tanke om å ære Gud i alle ting. Han insisterte på at en trenger ikke være prest for å ære Gud og forkynne evangeliet. Musikeren er like viktig. Luther har falt litt i kurs de siste årene, var han egentlig så genial? (svaret er ja!), mens Bach setter verden i fyr mer enn noen sinne. For Bach var Luthers tekster svar på tanken om Gud, en stor del av musikken hans har sin opprinnelse i lutherske hymner som han lærte på skolen. Bach er altså atskillig mer enn sin lyd.

Uten forstoppelse

Hvilken komponist kan en høre på en hel måned uten å få forstoppelse? Bach. Bachs Luther-kantater skiller seg ikke skarpt fra Bachs godt og vel 200 andre kantater, de er åpenbart kraftfulle, tillitsfulle inn til steins styrke. Vår Gud han er så fast en borg, er noe å leve på, det samme med Aus tiefer not ich schrei zu Dir (Av dypest nød jeg roper på deg). Det finnes en (slett ikke overdrevet) uendelighet av innspillingeralle. Den ferskeste og frisk som en foss, er Bach-spasialisten Christoph Sperings Luther-kantater, som er timet for jubileet. «Trøkk» er et forferdelig ord, men om noe har det, er det disse. Det kler Luther, Spering fisler ikke vekk tingene.

LES OGSÅ: Dette er ikke musikk til oppvasken

Livskraft

Spering og hans eget orkester og Chorus Musicus Köln jubler, de tenker tonene som livskraft, inderlighet, ja, nesten dans. Et stadig nærværende musikkpoliti kan saktens si det går for fort, det er jeg uenig i. For klarheten er klar og innholdet malt i Luthers frodige farger, om det går an å si noe sånt. Her gjennomstrømmes Bach av en livseliksir som til stadighet forynger sin virkning på oss. Vi snakker om en musikk som har overlevd alle historiens overgrep, forfalskninger, dårlige vaner og slitasje.

Løsrevet

Bachs kantater er en gudstjeneste i seg selv. Slik fremføres de også ofte, løsrevet fra gudstjenesten, altså på konsert. Nå går det an å si at de «forkynner» ikke mindre da, men for Bach var de nøye knyttet til og en del av gudstjenestene i hjembyen Leipzig. Gudstjenesten kunne være lange, og selv om vi ikke vet presis hvordan det var ordnet til en hver og hvor i gudstjenesten kantatene hadde plass, så var de der, søndag etter søndag. Det kunne være mellom lesningene, stykket opp eller som avslutning. De lærde strides, selv i Leipzig.

LES OGSÅ: Mener Luther gjør Norge godt å bo i

Slik Bach ville

Bachs musikalske «utlegninger» skulle utdype de kristne sannhetene, som prekenen ikke alltid rakk ut med. I Luthers ånd, helt klart – han som omga seg med kunstnere, poeter og musikere for å anskueliggjøre hva han mente. Bare det å høre musikk, mente Luther, var gagnlig for sjelen, han anså det for å være velgjørende at man sang. Det var Luthers mål - at hele menigheden skulle delta i lovprisningen. Altså: Liturgi, preken, menighetssang og kantate (på riktige høytidsdager, gjerne to).

Hør!

Tirsdag neste uke blir det Bachs Luther-kantater i topp fremførelse (Musica fiata og La Capella Duale) under Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival, Oslo domkirke. Flere norske menigheter har gjennom tid allerede innlemmet en Bach-kantate i noen av søndagens gudstjenester – Fagerborg kirke og Oslo domkirke er et par av dem. Søndag 26. mars, kirkemusikkfestivalens siste dag, inngår Bachs Himmelkönig, sei willkommen i domkirkens høymesse.

LES OGSÅ: Kunsten som gjorde oss til protestanter

Troen krakelerer

Selv om Bach virket i en tid hvor troen var i ferd med å krakelere og kirkens liturgi ble utvannet, sto han urokkelig på sin ortodokse, lutherske tro. Akkurat som Lucas Cranach 200 år tidligere brukte tiden på å levendegjøre Luthers tanker i bilder (for oss fattige i ånden), lot Bach kantatene speile Luthers intensjoner: «Kantatene», er det en som har sagt, «er ikke tenkt som musikkverker eller kunst i seg selv, de fører bare Luthers verk videre, forkynnelsen av ordet og ikke noe annet enn ordet».

Påsken nærmer seg

Når jeg sier Bach, tenker jeg ofte på den danske forfatteren Ole Sarvig, som i samlingen Hør Jordens Råb. Salmer og kjærlighetsdigte (dansk Gyldendal), med englevinger skriver i et påskedikt:

Det var hos mig i nat en engel,

så stum og tavs, som disse er.

Han så min søvn. Hans ansigt sagde:

Vid kun, du er.

Din Herre venter i morgendagens skær.

Full fyr

Det går mot påske. Bach kan mye om det. Spering & co setter fyr i sakene. Jeg vil tro det samme skjer i Oslo domkirke tirsdag.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk