Av kjærlighet til sangen

Vi får bli med til ei lita bygd ved Møsvatn i Vinje i Telemark. Her prøver ildsjeler å holde kvedetradisjonen i live, ved å bruke kvedinga aktivt og på den måten overlevere den til neste generasjon. Kveding er en syngemåte som brukes i folkemusikken, som både har en særegen tone og en tekst som forteller en historie. Den blir som oftest framført på dialekt.

Kvar song ei soge viser fram en del av norsk kulturhistorie som nok kan oppleves eksotisk for mange. Samtidig er kveding sangtradisjonen som har vært med på å gi artister som Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland sitt særpreg. Begge er fra Vinje, og opplært i den lokale folkemusikktradisjonen.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER HER ]

Sangene bærer

Dokumentaren begynner med den stereotype framstillingen, der folkemusikere samles til fest i bunad og danser med hardingfele. Men deretter tas kvedetradisjonen med inn i hverdagslivet, og regissør Aslaug Vaa lar oss møte mennesker som bruker sangstilen aktivt.

Sangene bærer hele dokumentaren, og regissøren viser spennet i sangtradisjonen: Fra den muntre sangen om miste alle tennene sine til den hjerteskjærende fortellingen om å miste et barne­barn. Vi møter både unge og gamle kvedere. I tillegg viser bildene den ville naturen rundt Møsvatn, som ligger 900 meter over havet, tett inntil Hardangervidda.

LES OGSÅ: En gang samlet 17 felespillere fra Nissedal seg for å kaste de syndige instrumentene sine på bålet

Kan gå tapt

Formen gjør at filmen kan bli litt ensformig i lengden, men Aslaug Vaa gjør lurt i å unngå å overdrive problematiseringen. Uten at noen trenger å si det direkte, skjønner vi at kvedinga er en del av kulturhistorien som står i fare for å gå tapt.

Vi synger ikke så mye i hverdagen lenger. Derfor er det godt å få innblikk i tradisjon der sangen brukes som historiefortelling, ikke som et sted for prestasjon og artisteri.

LES OGSÅ: Kommende barnehagelærere tør ikke synge høyt