Åsted Jerusalem

Ironisk nok spiller Jesus bare en birolle i det som likevel må kunne kategoriseres som en Jesus-film. Faktisk starter Risen der mange andre Jesus-filmer vanligvis slutter: Hovedpersonen henger død på korset, og en av disiplene spør om å få legge liket i sin egen familiegrav.

Vi kjenner fortellingen. Romerne forsegler graven og setter ut vakter, fordi de frykter at tilhengerne av denne oppvigleren Jesus kan komme til å stjele liket. Neste morgen er graven tom, og vaktene sier at disiplene overfalt dem og stakk av med den døde kroppen.

Men hvis liket er stjålet, må det jo finnes et sted? Pontius Pilatus (Peter Firth) kommanderer offiseren Clavius (Joseph Fiennes) og hjelperen hans Lucius (Tom Felton) til å finne liket for å bevise at Jesus faktisk er død.

LES OGSÅ: Nyskapande og spektakulært om Noah

Ny synsvinkel

I stedet for å hoppe over miraklene, har regissør Kevin Reynolds valgt å gjøre oppstandelsen til selve premisset i filmen. Risen starter som et kriminaldrama. Clavius avhører vitner, og leter Jerusalem rundt etter det rette liket. Det er ingen glamorøs jobb, der han uten hell kjemper seg gjennom fluer, stank og lemlestede levninger.

Det står ikke noe i Bibelen om hva romerne gjorde for å hindre ryktet om Jesu oppstandelse i å spre seg, annet enn at overprestene betalte soldatene for å få dem til å spre historien om at liket ble stjålet av disiplene. Men det er ikke usannsynlig at romerne ville satt i gang et apparat for å finne liket. Dermed ser vi den kjente fortellingen fra en ny synsvinkel – romernes.

LES OGSÅ: Kinopublikummet vil ha kristne filmer

Tro mot teksten

Bibelbølgen har feid over Hollywood de siste årene, og Risen føyer seg i rekka. Regissør Kevin Reynolds, som står bak 90-tallsklassikere som Robin Hood – Tyvenes prins og Waterworld, følger samme filmtradisjon som Moses-filmen Exodus, Gods and Kings, som hadde norsk premiere for et drøyt år siden. Det er Bibelen i Hollywood-innpakning, altså et historisk kostymedrama, der actionsekvensene er sentrale. Men der stopper også likhetene mellom de to filmene.

Exodus var et langdrygt helteepos, og regissør Ridley Scott insisterte på at alle mirakler som blir beskrevet i Bibelen, skulle tolkes som naturfenomener i filmen. Risen er tettere fortalt, og tro mot fortellingen slik vi kjenner den. For Clavius finner Jesus til slutt, men ikke i den tilstanden han hadde sett for seg.

LES ANMELDELSE AV 'EXODUS': Moses med forklarlege under

Sliter kraftig

Det blir et vendepunkt i filmen, som skaper trøbbel for regissøren. For hvis du skal se Risen som en spenningsfilm, sliter den kraftig den siste halvtimen. Mysteriet er oppklart idet Clavius og Jesus møtes ansikt til ansikt. Den romerske offiserens har jobbet som en etterforsker, på jakt etter sannheten, men må revurdere sin egen oppfatning når Jesus faktisk viser seg å være i live.

Dermed mister filmen motoren som skal drive handlingen framover. Det er ikke noe spenning igjen, og hvis Risen faktisk prøver å være noe mer enn en spenningsfilm, svikter den også på det punktet. For nå blir den bare en overfladisk gjenfortelling av bibelhistorien, ispedd Clavius' litt forskrekkede blikk i møte med Jesus sine mirakler.

LES OGSÅ: Kritikerne sammenligner Jesus-film med bryllupsvideo

Ikke kjekkas-Jesus

Likevel er det ikke så verst, tatt i betraktning at det er vanskelig å lage noe nytt ut av en 2.000 år gammel tekst uten at det blir sett på som helligbrøde. Til å tilhøre en sjanger som kan bli insisterende eller forutsigbar, styrer Risen unna de verste klisjeene. Jesus er ikke en blåøyd kjekkas med saltvannsbølger i håret, men spilles av en mørk og rufsete Cliff Curtis. Risen er ikke en flanellograf-versjon, men framstiller Jerusalem som skitten, illeluktende og støvete. Det er realistisk, men uten å bli den voldsorgien Mel Gibsons Passion of the Christ var.

Hadde du uansett tenkt å se på krim i påska, er Risen et godt alternativ.