Åpen og ærlig om menneskelighet

Den svenske artisten, låtskriveren og barnebokforfatteren har helt fra slutten av 1970-tallet markert seg som en bevisst og reflektert kvinne, ikke minst i en lenge mannsdominert musikkbransje­. Hun er lesbisk, gift med Efva Attling. Hun har stått frem som ateist, men skrevet gåsehudfremkallende sanger som «Ängeln i rommet» og «Vem tänder stjärnorna». Dahlgren har deltatt på konsept-
album for Kirkelig Kulturverksted. På sitt 14. album fortsetter 55-åringen sin leting etter sjelefred og mening, med varsomme og bevisste steg.

[ LES FLERE PLATEANMELDELSER HER ]

Nerve og stemning

Musikalsk veksler det mellom det helt enkle og skjøre, til det storslått musikalske, det stolte og sterke. En sval vind kan senere­ i samme låt anta en storms styrke­, hvis teksten krever det. Musikk og tekster er som vanlig tett knyttet sammen, med en helt spesiell nerve og stemning.

At hun innledningsvis legger seg på kne i bønn i «Säg mitt Namn», forklares senere i teksten som et desperat rop etter lyset hun mistet av syne. Når lyset­ vender tilbake, slik hun beskriver det i «Hela världen står i blom»; «som om man våkner fra en søvn», nevnes ikke lenger Gud. Han er også fraværende på resten av sangene. Enten er Gud et tilbakelagt stadium, eller så vil hun ikke snakke mer om sitt forhold til tro.

LES OGSÅ: Ei glitrende plate som utfordrer popformatet

Mindre skråsikker

Gjennombruddsalbumet Ung och stolt fra 1987, viste en kvinne midt i 20-årene med en forbausende modenhet i tekstene­ sine. Som om hun allerede­ hadde­ levd et langt liv. Når hun nå snart har gjort det, har modenheten­ fått en annen valør­: Hun er fremdeles stolt, men mer avdempet­ og mindre skråsikker. Tekstene er mer åpne, og viser mer forståelse, for hva livet kan gjøre med hvert enkelt individ. Uansett alder, nasjonalitet eller kjønn. Der hun før var utpreget feministisk, har hun nå dreid oppmerksomheten mot det allment menneskelige. Avslutningslåten­ «Blå» oppsummerer det hele: «Låt mig bara vara. Kan väl inte vara så farligt. Låt mig slippa undan och få egna former. Jag vil inte passa inn där jag inte passar inn.»